I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget er det nå klart at samtlige opposisjonspartier går i mot regjeringens forslag om en avgift på biodiesel. Både Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har vært sterkt kritiske til regjeringens forslag. Mye tyder derfor på det er flertall på Stortinget mot en slik avgift.

Etter at regjeringen presenterte sitt statsbudsjett er det kommet frem mange motargumenter og negative konsekvenser for både miljøet og næringslivet dersom regjeringens forslag gjennomføres. Uniol i Fredrikstad har sendt ut permitteringsvarsel til alle sine ansatte. Norske Skog har varslet skrinlegging av sine planer for en biodieselfabrikk basert på trevirke, dersom regjeringens opplegg gjennomføres.

- Dersom Arbeiderpartiets stortingsgruppe ikke snur i denne saken eller SVs og SPs stortingsgrupper tør stemme mot forslaget fra regjeringen så er dette et eksempel på maktarroganse og feighet i regjeringspartiene, sier Borghild Tenden.

- At AP står på sitt i denne saken og tvinger gjennom denne miljøfiendtlige og næringsfiendtlige avgiftsendringen mot et flertall på Stortinget sin vilje, er feighet hos SV og SP og maktarroganse hos AP satt i system, sier Tenden.

- I valgkampen lovte representanter fra regjeringen og regjeringspartiene at miljøteknologi og biodrivstoff var et område det skulle satses på. Rett etter valget foreslår man en avgift som vil straffe nettopp slike initiativ. Flertallsregjeringen sier en ting og gjør det stikk motsatte. Det er veldig skuffende, sier Borghild Tenden.

- Med dette fjerner regjeringen mye av grunnlaget for videre utvikling av 2. generasjons biodrivstoff i Norge – et drivstoff som ikke kommer i konflikt med matvaresituasjonen i verden og som har svært gode miljøkvaliteter, avslutter Tenden.

Ragnar Flogstad ved Skien mottakssenter, sier til NRK at han er bekymret for helsen til mindreårige asylsøkere, fordi de har lite penger å bruke på klær.

-  Høyre har lokallag over hele landet. Dette nettverket vil vi nå bruke for å samle inn klær til de asylmottakene som trenger det. Alt for mange av oss har vinterklær liggende som vi ikke bruker. Her kan våre foreninger vise frivillig innsats i praksis, sier Erna Solberg

Riksrevisjonen har i dag lagt frem en rapport, som viser at Regjeringen Stoltenberg ikke har kontroll med pengebruken i sykehusene. Norge er i verdenstoppen når det gjelder bruk av penger på helse, men Riksrevisjonens rapport bekrefter nok en gang at det ikke er god nok styring av hvordan pengene brukes.

- Helsekøene og underskuddene i sykehusene har økt under Stoltenberg-regjeringen, selv om Stortinget har bevilget betydelig mer midler, sier Høie.

Mindre administrasjon, mer pasientbehandling

Riksrevisjonen påpeker at det er store variasjoner i hvordan sykehusene jobber med omstilling og bedre ressursbruk.

- Høyre foreslår konkrete tiltak som kan gjennomføres for å sikre at sykehusene kan bruke mer penger på pasientbehandling, og mindre på administrasjon. Det handler ikke om at sykepleiere skal løpe fortere, men at vi organiserer tilbudet bedre, uttaler Høie.

Han peker på at økt konkurranse om ikke-medisinske støttefunksjoner som renhold, kantinedrift osv, kan frigjøre ca 3,2 mrd kr til mer pasientbehandling ifølge NHO.

Høyre mener også at vi bør lage en langsiktig plan for håndtering av sykehusenes gjeld, for å unngå panikk-kutt og tiltak som rammer pasientbehandlingen og samfunnsøkonomien. Riksrevisjonen peker på at de sykehusene som jobber grundig med omstilling, oppnå bedre resultater.

- Dette er en unødvendig tungvint ordning. Det er mulig å gjøre det enklere for reisende slik at de unngår å gå gjennom alt dette to ganger på reisen. Det har de blant annet fått til i Sverige, sier Høyres talsmann for samferdsel Øyvind Halleraker.

Til tross for at flyselskapene, Avinor og OSL Gardermoen har kommet med forlag til enklere løsninger som innebærer at reisende kan gå direkte fra utlands til innenlands terminal, så har det stoppet helt opp i finansdepartementet. Halleraker har nå tatt opp saken i Stortinget med finansminister Sigbjørn Johnsen.

- Slik det er i dag blir nesten 600 000 passasjerer i året rammet. Det er på tide at finansministeren tar initiativ for å gjøre det litt enklere for disse, sier Halleraker.

Regjeringen og opposisjon i Stortinget har i fire år hatt et felles ønske om at Nav-reformen skal lykkes. Regjeringen har ikke utnyttet dette til å skaffe seg oversikt og kontroll over etatens problemer. Resultatet er at brukere får for dårlige tjenester.

- Dette er uakseptabelt, sier Røe Isaksen

Han peker spesielt på at Nav har utbetalt nesten 10 millioner kroner til brukere som ikke hadde krav på penger.

Høyre vil allerede i dag sende inn et spørsmål om den knusende rapporten som ministeren må svare på i spørretimen.

- Riksrevisjonens rapport viser også at det er et problem at statsråden på feltet ikke tiltrer før i desember. Problemene i Nav krever umiddelbar handling fra en tilstedeværende minister, avslutter Torbjørn Røe Isaksen.

- Regjeringen framstår mer og mer som en ren Arbeiderpartiregjering, med noe smått kuriosa fra Sp og SV i tillegg. Utnevningen av en egen samordningsminister fra Ap – uten noe eget departement – er det beste eksempelet på dette, sier Trine Skei Grande.

- Det skinner ikke akkurat et moderne endringsvillig lys av Stoltenberg III-regjeringen, sier Trine Skei Grande som også er overrasket over at det heller ikke denne gangen ble plass for en statsråd med en flerkulturell bakgrunn.

- Det gjør arbeidet noe utfordrende for den nye integreringsministeren at Kongen framstår som langt mer forståelsesfull for de flerkulturelle utfordringene enn det Regjeringen tydeligvis gjør, påpeker Skei Grande.

Bekymret for personvernet

Venstres parlamentariske leder er spesielt bekymret for personvern-politikken etter dagens regjerings-ommøblering.

- Det å gi ansvaret for personvernpolitikken til Arbeiderpartiet generelt og en politiker som så langt har framstått som en varm forsvarer av et omfattende helseregister spesielt, er ikke akkurat et positivt signal for oss som er opptatt av en prinsipiell og framtidsrettet personvernpolitikk. Det er heller ikke spesielt oppmuntrende at Senterpartiets leder gir fra seg departementet som har ansvaret for datalagringsdirektivet, sier Skei Grande.

Forventninger til Giske

Venstre håper at Trond Giske kan vise noe av den samme handlekraften og kreativiteten som næringsminister som det han har gjort som kulturminister.

- Det skal i og for seg ikke spesielt mye handlekraft til for å gjøre en bedre jobb enn det de tre Ap-forgjengerne i næringsdepartementet har utvist, men vi håper Giske viser reell vilje til å gjøre noe for at flere våger å ta skrittet fullt ut og starte for seg selv og at hverdagen blir enklere for mange av landets småbedrifter. Det er trist at Giske ikke får noe god starthjelp av Soria Moria 2-erklæringen som er kjemisk renset for vilje til å gjøre noe for gründere og forenklinger for de minste bedriftene, sier Skei Grande.

Mange og dyre løfter venter Halvorsen

Det skal bli spennende å se hvordan den tidligere finansministeren skal klare å følge opp ”pose-og-sekk-politikken” fra Regjeringen når det gjelder utdanningspolitikken. Kostnadskrevende løfter hvor det både er lovet økt innsats mot frafall, flere timetallsutvidelser, færre elever per lærer, gratis SFO og flere og bedre lærere står i kø.

- Her kan utdanningsminister Halvorsen komme til å møte finansminister Halvorsen i døren mange ganger de kommende årene, mener Trine Skei Grande.

- Regjeringen viser liten forståelse for det som er selve grunnlaget for velferdssamfunnet, nemlig næringslivet og særlig de små og mellomstore bedriftene, sier Høyres næringspolitiske talsmann Svein Flåtten.

Norsk næringsliv sliter med finansiering, svakere marginer og lavere ordreinngang i kjølvannet av finanskrisen.  Konkurranseevnen er svekket, arbeidsplasser står i fare, men regjeringen viser ingen tegn til reversering av skattebyrder eller andre form for stimulanser som gjør bedriftene selv i stand til å komme bedre ut av krisen og sørge for ny vekst.

Skatteøkninger for næringslivet

Formuleringene i Soria Moria-erklæringen om en bedre innretning av formuesskatten i forhold til verdiskaping, viste seg å være en papirtiger. Det eneste synlige resultat for næringslivet er en økning av ligningsverdiene på næringseiendom.

- Skattenivået på bedrifter og arbeidsplasser trenger reduksjoner, ikke årvisse økninger. Det økende skattenivået går særlig ut over små og mellomstore bedrifter med liten evne til å stå imot skatteøkninger over lengre perioder, slik vi nå ser praktisert fra den rødgrønne regjeringen, sier Flåtten.

Miljø og klima

Regjeringen oppfyller de lave ambisjonene som er i klimaforliket, men satser ikke ytterligere.

- Dette er en falliterklæring for ambisjonen om å gjøre Norge til et klimaforegangsland, og det er regelrett trist at miljøvernministerens høye retorikk følges opp med et så lavt ambisjonsnivå for innenlandske klimatiltak. Det danner et flaut bakteppe foran de svært viktige forhandlingene som skal foregå påklimatoppmøtet i København senere i år, sier Solsvik.

- Lovnader som mer til kollektivtransporten blir heller ikke fulgt opp, og rensing av Kårstå kan man se langt etter. I 2005 lovte Kristin Halvorsen at femten års gasskraftkamp var over.  Det er i dag nok en gang trukket tilbake. Kårstø står igjen urenset, konstaterer Solsvik.

Utvikling

Regjeringen skryter av et rekordhøyt bistandsbudsjett på 27,4 milliarder kroner til norsk utviklingssamarbeid i 2010. Det er en økning på 1,2 milliarder kroner fra 2009.

- Bistanden har i realiteten et kutt, fordi økningen mer enn spises opp av skogplanting og mottak av mennesker på flukt. Det betyr at det blir mindre penger til utviklingbistand i fattige land. Det kan ikke være slik at de enorme klimautfordringene verdenssamfunnet står ovenfor skal gå på bekostning sårt trengte bistandskroner til verdens fattige, sier Solsvik.

Generasjonsregnskapet

Fra å mangle inndekning på litt over 3 prosent for et år tilbake er dette nå økt til 6 prosent i år.

- Generasjonsregnskapet går igjen i feil retning under dagens regjering. Det er skammelig at regjeringen øker budsjettet så utrolig mye uten å ta inn over seg at realiten for fremtidens generasjon. Prisen for dagens politikk er at vi i fremtiden må belage oss på store kutt i offentlige utgifter eller kraftige skatteøkninger, for å betale tilbake dessertgenerasjonens kalas. Når regjeringen heller ikke er villig til å satse offensivt på å miljø og kunnskap, etterlater de seg et statsbudsjett som er blottet for ansvar for framtida, avslutter Solsvik.

Glemmer næringsliv og forskning

- Omlegging av skattesystemet fra rød til grønn skatt er helt fraværende, det er ingen målrettet satsing på innovasjon, forskning og det miljøvennlige næringslivet. Det er dette som må til for å sikre velferden i framtiden. Den nødvendige omstilling og modernisering av offentlig sektor er like fraværende som den har vært i hele denne regjeringens virketid, påpeker Trine Skei Grande.

Fortsatt magert for høyere utdanning

Etter fire år med sulteforing av universiteter og høgskoler, har regjeringen enda ikke oppdaget alvoret. – Den rødgrønne regjeringen innførte hvileskjæret i forrige periode, men gjør alt for lite for å rette opp effekten av dette. Konsekvensen er fortsatt magre tider for kunnskapssektoren, sier Skei Grande.

Kunnskapsmilliarden universitets- og høgskolesektoren har etterspurt, er nå redusert til knappe 50 mill. i økte basisbevilgninger. Bare 5 mrd. til Forskningsfondet er for lavt.

- Det er for svakt, sier Skei Grande og slår fast at Venstre vil øke Forskninsgfondet til 150 mrd. i 2010. – Vi vil også fullfinansiere studieplasser og øke basisbevilgningene ut over regjeringens forslag, understreker hun.

- De rødgrønne brukte valgkampen til å love flere og bedre lærere, men vi ser ikke noe igjen av dette i budsjettet. For Venstre er dette en hovedprioritering i utdanningspolitikken, og jeg er svært skuffet over de rødgrønnes manglende vilje til å satse på lærerne, sier Skei Grande.

For svakt på miljø

- Regjeringens budsjettforslag inneholder positive elementer på miljøområdet. Det gjelder bl.a. oppfølgingen av enigheten i klimaforliket om å øke satsingen på bevaring av regnskogen og å dreie bilavgiftene i miljøvennlig retning, sier Skei Grande. Hun etterlyser også en dobling av bevilgningene til kollektivtrafikken i storbyområdene, slik regjeringen har lovet.

- Forslaget inneholder imidlertid ikke det trøkket og den offensive satsingen som er nødvendig for å omstille Norge i miljøvennlig retning. Satsingen på grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering er altfor puslete. Arbeidet med biodiesel i Norge går i feil retning når regjeringen foreslår å stramme inn og på sikt avvikle fritaket for autodieselavgift.

- Dette kan bidra til å svekke Norges troverdighet som en pådriver på klimatoppmøtet i København i desember i år, sier Trine Skei Grande.

- Likevel har vi foreløpig sett få håndfaste resultater av Obamas initiativer. Nobelprisen legger derfor et betydelig press på ham om å leve opp til Nobelkomiteens, og verdens, forventninger. Vi har alle store forventninger til Obama, men denne prisen har nok kommet litt tidlig, sier Solberg.