Det ble allerede under den meget tynne debatten om den nye ekteskapsloven påpekt fra kritikerne at dette også ville åpne opp for at andre grupper ville kreve rett på barn. Nå viser det seg at det gikk under et år før de fikk rett. For AP vil nå gjøre kunstig befruktning tilgjengelig også for enslige kvinner.

Og her er kanskje esensen av problemet: Barn ble med den nye loven fratatt retten til en far og ble gjort til et objekt for å tilfredsstille voksnes behov. Prinsipielt er det da ingenting lenger som hindrer at ikke hvem som helst som ønsker det burde få kunstig befruktning.

Og hvorfor stoppe der? Hvorfor skulle ikke kvinner selv få bestemme over sin egen kropp og stille seg til rådelighet og bære fram barn for homofile menn i parforhold, eller single menn? Finnes det lenger noen fornuftige argument som sier hvorfor vi kan åpne for at den ene grupppen har rett på barn, men ikke andre? Barnet har tydeligvis ikke selv noen rettigheter fra fødsel av i kraft av å være et menneske og selvstendig individ.

Barnets verdi er redusert til å måles i voksnes behov og krav. Går vi tilbake rundt 100-150 år så hadde ikke jentebarn egne retter utover sin tilhørighet til sin far. Når hun ble gift så opphørte hun som eget individ og ble regnet som en del av sin manns rettigheter (og var også beskyttet av hans juridiske retter). Den samme holdningen til kvinner finner vi idag blant stater som vi ser på som underutviklet hva gjelder menneskerettigheter.

Men er det ikke den veien vi selv holder på å gå? Vi har gjennom den nye ekteskapsloven tatt en farlig og perverst skritt i retning av å gjøre barns verdi basert på voksnes behov og ønsker. Deres rettigheter er formet av voksnes rettigheter og ikke med barnets beste som hensikt.

Vår frihet og liberalisme, ja, vårt ønske om å ikke støte eller diskriminere noen (les: homofile), begynner å gjøre sine innhugg tydelige på våre grunnleggende verdier. Før var det noe som het: Kvinner og barn først. Trenger vi kanskje å minne visse grupperinger og politikere om dette igjen?

Den nye lærerutdanningen er todelt, og vil gi grunnlag for å undervise på henholdsvis 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. Det har vært et sterkt regionalt ønske om at institusjonene skal tilby begge utdanningene for å sikre lokal dekning av lærere på alle trinn. Etter tett dialog med universitetene og høyskolene har Kunnskapsdepartementet nå godkjent deres planer om å tilby begge løpene. Forutsetningen er at lærestedene lykkes med å rekruttere nok kvalifiserte søkere, og at institusjonene i de ulike regionene samarbeider. Samarbeid mellom institusjonene vil gi studentene flere valgmuligheter. Regionalt samarbeid vil også være positivt for arbeidet med å rekruttere flere lærerstudenter.

Foreløpig er det planlagt å tilby om lag 2640 studieplasser i hele landet. Det er lagt opp til at 60 prosent av studiekapasiteten skal gå til 1.-7. trinn og 40 prosent til 5.-10. trinn. Departementet vil ta endelig stilling til innretning og omfang av studietilbudet etter at søkertallene til den nye grunnskoleutdanningen for opptak til studieåret 2010-11 er kjent, og etter regionale dialogmøter som skal gjennomføres i mai 2010.

Lenker:
Liste med oversikt over fordeling i de ulike regioner.
Rundskriv F-13/2009 (Nasjonale rammer for de nye grunnskolelærerutdanningene).

Kilde: Kunnskapsdepartementet

– Vi vil foreta en gjennomgang av ventelistemålene og vurdere hvorvidt disse er hensiktsmessig for styring og planlegging av spesialisthelsetjenesten, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.  Dette arbeidet vil skje i nært samarbeid med de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet.

Pasientregisterforskriften trådte i kraft i april i år.

Dette legger til rette for at man i løpet av 2010 vil få mer kunnskap om hvem og hvor mange som står i kø og hvilken type behandling de venter på.

– I oppdraget til de regionale helseforetakene i 2010 vil jeg stille krav om at helseforetakene innretter sin virksomhet slik at ventetidene til utredning og behandling reduseres. Det er gjort endringer i finansieringssystemet som legger til rette for mer effektiv drift på poliklinikkene og dermed reduserte ventetider, sier helse- og omsorgsministeren.

I 2009 ble regelverket for innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten endret slik at helsehjelp utført av flere helsepersonellgrupper enn leger kan utløse refusjon.

I 2010 legges det opp til at de samme helsepersonellgruppene også kan kreve egenandel for poliklinisk behandling. Disse omleggingene legger til rette for mer fleksibel bruk av personellressursene på poliklinikkene i sykehus og kan frigjøre kapasitet for å ta inn nye pasienter.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

Veksten i FoU-bevilgningene i 2010 er litt høyere enn gjennomsnittlig årlig vekst i forskningsbevilgningene på 2000-tallet og NIFU STEP  melder med dette at Regjeringen må sies å innfri løftet i Soria Moria II om ”fortsatt vekst i forskningsbevilgningene”. Budsjettforslaget for 2010 vil gi en samlet bevilgning til FoU på 22,5 milliarder kroner, dette er 1,7 milliarder kroner høyere i enn i 2009. Økningen tilsvarer en realvekst på 5,3 prosent. I tillegg kommer tap av skatteinntekter gjennom Skattefunn-ordningen på om lag 1,1 mrd. kroner. Inkludert Skattefunn anslår regjeringen at finansieringen av FoU vil ligge på 0,95 pst. og 0,97 pst. i henholdsvis 2009 og 2010. NIFU STEP påpeker at å inkludere denne typen skattetap ikke er i tråd med OECDs retningslinjer for rapportering av bevilgninger til FoU-beregninger, men at et trekk ved den norske ordningen er at så mye som tre-firedeler av støtten under ordninger gis til bedrifter som ikke er i skatteposisjon. Støtten kommer dermed i form av en direkte utbetaling til disse bedriftene.

Veksten i forskningsbevilgningen er i første rekke nyttet til klima- og energiforskning, oppstart av regionale forskningsfond, avkastning fra Fondet for forskning og nyskapning, hvor to-tredeler er øremerket vitenskapelig utstyr, romforskning og kontingenter til internasjonalt forskningssamarbeid. I rapporten understrekes det at Forskningsmeldingens nye forskningspolitiske prioriteringer er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett 2010, men at det er særlig ett av fem strategiske hovedmål – globale utfordringer – som har fått en større vekst gjennom satsingen på klima- og energiforskning. I tillegg følges flere av de tverrgående hovedmålene opp i form av vekst til vitenskaplig utstyr, regionale forskning og internasjonalt FoU-samarbeid.

Rapporten påpeker også at veksten i bevilgningene til høyere utdanning er mer beskjeden, men at bevilgningen til høyere utdanning på 24,5 milliarder kroner i 2010 utgjør en nominell økning på 900 millioner kroner fra 2009. Utover pris- og lønnsjustering er økningen i all hovedsak knyttet til økt studiekapasitet, videreføring av nye rekrutteringsstillinger og bevilgninger for å stimulere til samarbeid arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Forskningsmeldingen varslet at ”Prosesser som fører til konsentrasjon av den faglige aktiviteten og til arbeidsdeling og tilnærming mellom institusjoner skal støttes politisk og gjennom økonomiske insentiver og virkemidler”. Med bevilgningen på 50 millioner kroner til SAK følger regjeringen opp dette løftet. Regjeringen foreslår videre å bevilge 221 millioner kroner til bygging av studentboliger i 2010, noe som i følge NIFU STEP vil gi rom for å bygge ytterligere 1000 nye boliger. Dette er i samsvar med regjeringens mål i Soria Moria II om 1000 nye studentboliger i året.

NIFU STEP rapport 41/2009. Rapporten er tilgjengelig på NIFU STEPs hjemmeside Rapporten publiseres kun elektronisk.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Våre universiteter og høyskoler skal fremme akademisk frihet ved å følge anerkjente etiske og vitenskapelige prinsipper om åpenhet. De ansatte selv har en lovfestet rett til å velge sine faglige kontakter samt emner og metode for sin forskning. At noen forskere velger å ikke ha kontakt med enkelte land, institusjoner eller fagmiljøer, legger ikke institusjonene seg bort i. Styret ved institusjonen kan imidlertid ikke pålegge forskere ikke å samarbeide med forskere fra Israel eller andre land.

Når det gjelder styrenes og institusjonenes rolle, så må det være helt legitimt å diskutere enhver sak som fremmes. Det gjelder forelesningsrekken om konflikten i Midt-Østen og de oppropene som NTNUs styre har mottatt.

De faglige vurderingene som ligger til grunn for forelesningsrekken, er det NTNU som er ansvarlige for. Oppropene er som sagt adressert til styret ved NTNU, og behandles som en sak på deres møte 12. november 2009.  Regjeringen har full tillit til at styret behandler denne saken på en profesjonell måte og at de kommer fram til en håndtering av saken som samsvarer med de rammer som styret arbeider innenfor.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Det er mest de sidene som omhandler hennes forhold til andre statsråder og statsministeren som har fanget interessen. Men eks-statsråden har også tatt for seg andre sider av jobben som statsråd. Nemlig hennes innsats for å fremme homopolitiske verdier og agenda i samfunnet, og da spesielt kirken. Hun sier at hun var, og er fortsatt, opptatt av at kirken ikke skal ha frihet til å mene eller gjøre hva den mener er rett i denne saken. Etter hennes syn undertrykker den minoriteter og dette er utrolig provoserende for hennes rettferdighetssans. Derfor bør de heller ikke ha religionsfrihet på dette feltet.

Det er mange svakheter og mangler ved hennes argumentasjon. For det første mener altså Bekkemellem at kirken har å mene det hun mener til enhver tid om andre og deres liv? Hva da om hun selv befinner seg på siden av hva andre oppfatter som rett, da skal hun selv utsettes for tvang og press for å føye seg? Er dette hva hun oppfatter som demokrati og ytringsfrihet? Eller gjelder dette prinsippet om delvis trosfrihet kun kirken?
Et annet spørsmål blir om hun ikke finner det en smule motstridende å bruke samme midler mot kirken som hun hevder denne bruker mot andre? Hun vil diskriminere et religiøst mindretall fordi de “diskriminerer” en minoritet. Per i dag er ikke “de homofile” lenger i mindretall. De tilhører det politisk korrekte og har politisk og økonomisk støtte som andre minoriteter bare kan drømme om. Kirken derimot kjemper en for mange tapt kamp mot politisk styring og tvang. Om de ikke gjør som de får beskjed om så skal dette tvinges gjennom!

Nei, Karita. Du fremstår ikke som særlig troverdig i din tynne argumentasjon. Jeg beundrer deg for din iver og ønske om å hjelpe minoriteter. Men dette kan aldri rettferdiggjøre maktbruk mot andre menneskers overbevisning og tro.

- Tala fortel at Regjeringas aktive motkonjunkturpolitikk og tiltaksopptrapping har vært riktig og nødvendig. Talet på deltakarar på ordinære tiltak har vist ein auke på 66 prosent siste år og var 20 100 i oktober. Vi har no hatt over eit år med låg etterspørsel etter arbeidskraft. Ikkje minst utsette grupper på arbeidsmarknaden merkar denne situasjonen. Talet på langtidsledige aukar. Utviklinga visar at det er naudsynt å styrkje arbeidet overfor arbeidssøkarar ytterligare i tida framover, seier statsråden.

Tala frå Nav viser at det ved utgangen av oktober er registrert 68 300 heilt arbeidslause, tilsvarande 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Ved utgangen av september var det registrert 69 600 heilt arbeidslause. I tillegg deltek no 20 100 på ordinære arbeidsmarknadstiltak. Ved utgangen av oktober har 31 500 heilt ledige vært i Navs register i minst seks månader. Talet på personar med nedsett arbeidsevne aukar, det er no 91 200 personar.

Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

– Dette vil være et viktig tiltak for å lette håndteringen av pandemien, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Henstillingen innebærer ingen endring av arbeidstakers rett til å benytte egenmelding fire ganger per år.

Dette er et midlertidig tiltak, og det vil opphøre når helsemyndighetene konstaterer at det ikke lenger er behov for det.

Regjeringen og arbeidslivets parter understreker at det er den enkelte arbeidsgiver som må informere sine arbeidstakere om at det er gitt adgang til utvidet egenmelding i bedriften, og det er til sin arbeidsgiver arbeidstaker må henvende seg dersom vedkommende er i tvil.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

Regjeringen etablerte i januar i år en tilskuddsordning til kommunesektoren som en del av regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen. Ordningen skal bidra til digital fornying i kommunene og sikre bedre elektronisk samhandling og å motvirke nedgangstider i IKT-bransjen. Difi administrerer ordningen på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Tilskuddsordningen har en ramme på 60 millioner kroner som nå er disponert. Dette er andre tildelingsrunde. 20 millioner er tidligere tildelt 50 andre prosjekter.

Les mer om tilskuddene på Difi.no

Kilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Høyere beløp
Av de som får skatteoppgjøret nå har 424 000 penger til gode, i alt nesten 9,8 milliarder kroner. Vel 228 000 får restskatt på til sammen 10, 5 milliarder kroner. De som får penger til gode får i gjennomsnitt 23 000 kroner hver, mens de med restskatt i gjennomsnitt må betale 46 000 kroner. For junioppgjøret var snittbeløpene henholdsvis 11 000 kroner for til godebeløp og nesten 13 000 for restskatt.

Papirløst
Til sammen 40 000 skattytere i høstoppgjøret har valgt papirløst skatteoppgjør.

- De får varsel på sms og e-post om at skatteoppgjøret er klart. Det er viktig at de går inn og leser det elektroniske dokumentet så raskt som mulig.

Åpner de ikke dokumentet innen sju dager, er Skatteetaten pålagt å sende en papirkopi, sier skattedirektør Svein Kristensen.
I år var første gang skattytere kunne velge elektronisk skatteoppgjør. Til sammen 380 000 skattytere har fått papirløst skatteoppgjør i år.

Restskatt
Restskatt på under 1000 kroner skal betales innen 11. november. Er beløpet over 1000 kroner blir restskatten delt i to terminer, og betales 11. november og 16. desember.  Rente på til godebeløp er 4,5 prosent og for restskatt 4,8 prosent for de som får skatteoppgjøret nå.

Klage på likningen
Fristen for å klage er 12. november.

Kilde: Skatteetaten