Det finnes en enorm vilje og ønske om å holde fast ved julen. Den betyr så utrolig mye for mange. Vi har alle drømmer og erfaringer av en jul som vi ønsker skal være slik også i år.

På samme tid vokser det fram en “ånd” som vil løsrive vår tradisjonsrike høytider fra deres historiske forankring. Om det gjelder at man er redd for at barn skal få presentert julens budskap for tydelig, eller om man hevder å ha andre religioner og kulturer sin sarte følelser for øye, så ansees fortsatt Bibelens julebudskap som en trussel.

Hvorfor?

Er det englenes budskap om Guds fred til mennesker eller i mennesker Guds velbehag? Er det frykten for å fortelle muslimene at et barn er født i Betlehem? Eller at ens barn skal høre at det kom tre vise menn med gull, røkelse og myrra til himmelens konge i stallen?

Det er interessant at hverken jøder eller muslimer selv ytrer noe stort problem med julegudstjenester eller julefeiringen. Kan det være fordi hvem som helst som vil kan søke om at ens barn skal slippe å delta? Kanskje kan det ha å gjøre med at lærere og skoler generelt er flinke å ta hensyn?

Kan det være at en del av disse “vanlige” argumentene mot en kristen feiring og vektleggingen av juleevangeliet er vikarierende?

Jeg mistenker mange for å skjule seg bak slike argumenter for kunne frembringe en kritikk som er urettmessig og feig. Er man så usikker på sin egen tro og overbevisning at man kvesser klørne hver gang noe annet “truer” dette?

Ikke vet jeg, men jeg vet hvert fall en ting: Uten Jesus hadde vi hverken hatt jul, påske eller pinse. Heller ikke søndag, for den saks skyld. Men kanskje det er noen som håper at ingen skal huske det?

God Jul og Guds fred til alle :-)

Det er mest de sidene som omhandler hennes forhold til andre statsråder og statsministeren som har fanget interessen. Men eks-statsråden har også tatt for seg andre sider av jobben som statsråd. Nemlig hennes innsats for å fremme homopolitiske verdier og agenda i samfunnet, og da spesielt kirken. Hun sier at hun var, og er fortsatt, opptatt av at kirken ikke skal ha frihet til å mene eller gjøre hva den mener er rett i denne saken. Etter hennes syn undertrykker den minoriteter og dette er utrolig provoserende for hennes rettferdighetssans. Derfor bør de heller ikke ha religionsfrihet på dette feltet.

Det er mange svakheter og mangler ved hennes argumentasjon. For det første mener altså Bekkemellem at kirken har å mene det hun mener til enhver tid om andre og deres liv? Hva da om hun selv befinner seg på siden av hva andre oppfatter som rett, da skal hun selv utsettes for tvang og press for å føye seg? Er dette hva hun oppfatter som demokrati og ytringsfrihet? Eller gjelder dette prinsippet om delvis trosfrihet kun kirken?
Et annet spørsmål blir om hun ikke finner det en smule motstridende å bruke samme midler mot kirken som hun hevder denne bruker mot andre? Hun vil diskriminere et religiøst mindretall fordi de “diskriminerer” en minoritet. Per i dag er ikke “de homofile” lenger i mindretall. De tilhører det politisk korrekte og har politisk og økonomisk støtte som andre minoriteter bare kan drømme om. Kirken derimot kjemper en for mange tapt kamp mot politisk styring og tvang. Om de ikke gjør som de får beskjed om så skal dette tvinges gjennom!

Nei, Karita. Du fremstår ikke som særlig troverdig i din tynne argumentasjon. Jeg beundrer deg for din iver og ønske om å hjelpe minoriteter. Men dette kan aldri rettferdiggjøre maktbruk mot andre menneskers overbevisning og tro.

Senterpartiet har blitt mer sosialistisk, og står nå lenger til venstre enn Arbeiderpartiet, sa valgforsker og professor Hanne Marte Narud ved Universitetet i Oslo i 2007. Også forskning i regi av Narud og kollega Henry Valen konkluderte med at Sp lå til venstre for Ap i motstanden mot private løsninger. I synet på økt skatt for de rike var Sp helt på linje med SV. Lars Sponheim hevdet samtidig at det var Åslaug Haga som trakk Sp til venstre for Ap. Med Haga kan jeg ikke se at det er mulig å bli et ikke-sosialistisk parti, framholdt Sponheim.

Sps overordnede mål er ”å utvikle et samfunn av frie selvstendige mennesker som med tru på egne evner tar ansvar for sitt eget liv og for felleskapet.”  Regjeringspartner SVs ideologi er at Staten skal ha mest mulig ansvar for oppdragelse og opplæring. I SVs prinsipprogram heter det at ”kampen for et annet samfunn er også kampen om menneskets sinn”. Sp bidro til å etablere barnehager med plass til alle unger i landet. ”Sinnene” som SV sikter til, skal også formes i en kommende heldagsskole. SVs program utelater helt familiepolitikken, avviser foreldrenes rolle i barns opplæring, og partiet har motarbeidet vår kristne kulturarv i årevis.

Dersom Sp ikke har endret syn på sin familiepolitikk, hvordan forklarer man fire nye år på sin sosialistiske plattform?

Hvilke eksempler kan Sp nevne som har beveget Ap og SV mot sentrum de siste fire årene? Mens privatskolene er borte i Sps program, er begrepet ”folkestyre” gjenganger. Partiet vil desentralisere kapital og eierskap med større innflytelse over økonomiske beslutninger. Folket skal inn i styrerommene. Musikk i ørene til SV. Men hvordan balansere fellesnytten mot egennytten? Kampen om ”sinnene” eller et samfunn av frie selvstendige mennesker? Hvor skal grensen gå mellom inngrep og overgrep, Krøgli og Limkjær, i lys av sosialismens fallitt på 1900-tallet? Sps demokratiske sinnelag har i årevis hatt klare begrensninger: Nei til EU er sosialistisk øvelse innenfor europeisk og norsk venstreside. For Sp er folkeavstemming utelukket og gjør partiets prat om ”folkestyre” til ren retorikk.

Sp er i likhet med SV også levende opptatt av Palestinakonflikten, og ”Krever at Israel følger de klare resolusjonene fra FN og avslutter blokaden og krigføringa mot den palestinske befolkningen”. Men hvorfor ikke et samtidig krav til Hamas om å fravike målet å utslette staten Israel?

Sp er for et sterkt norsk forsvar. SV i maktposisjon startet umiddelbart forsøk på å slå kiler mellom Norge, NATO og USA. La oss kjøpe svenske jagerfly!  Ja, hvorfor ikke ta opp forhandlingene om et nordisk forsvarssamarbeide (gravlagt i 1949)? SVs våteste drøm er nær ved å gå i oppfyllelse. Nylig møtte befalet til øvelse i et HV-avsnitt. Soldatene måtte bli hjemme på grunn av pengemangel! Og hæren kan knapt forsvare en middels stor potetåker. Hvorfor har partiet bidratt til at det i dag råder brukket-gevær tilstander, Krøgli og Limkjær?

Sp er kjent som en dyktig taktiker når det gjelder å skaffe seg politisk makt. Sp deltok i Syseregjeringen i 1989. Siden 2005 har partiet stått last og brast med Ap og SV. Hvis forklaringen ikke er rå politisk opportunisme, hva er da linjeskiftet annet enn et anslag av praktiserende sosialisme?

Snart jobba nesten alle for Holmengrå; kjøpe seg gardiner og kulørte kjoler: Sjå, e æ ikkje fin kanskje?

Men tiden skiftet der som her. Telegrafbestyrer Bårdsen som strøk guddommelige lyder ut av sin cello gjorde underslag; selv lensmannen hadde manko i pengebeholdningen. Da byen modna seg slapp kapitalen opp for gjødsel. Gikk i stå. Magret av og bleknet som Bårdsen før han krøp inn til sin siste hvile.

Hva skulle man nå leve av?

Per, krambodens grunnlegger som ble lam etter et slag, og kledde seg i vest for å se halvt oppgående ut, ble omsider innhentet av evigheten. Sønnen Theodor bestilte ei makeløs fin kiste. Så utspekulert at han lot den bli stående utpakka på kaia et par dager så folk kunne beundre den: Jo, Theodor var noe til kar, han!  Ho, ho! Og i arvestriden etter Per bygget Theodor nytt lokale vegg i vegg med den gamle bua. Innredet og staset som i et storbymagasin. Slo ut veggen mellom den gamle og nye boden. Sakfører Rasch, hovedeier av Segelfoss Tidende som var enerådende på markedet, og derfor kunne skrive minst mulig om det meste eller omvendt, hadde lenge truet med å starte konkurrerende virksomhet.

Men nå begynte Segelfoss å sykne hen for alvor. Arbeidsledighet ble en vane; krambua større og finere. Uten konkurranse kunne den ikke gå helt konkurs. Noe måtte jo Theodor leve av. Han hadde folk i tjeneste, og varer som skulle betales.

-Æ må reis gravstøtte over faren min, kom han på en dag bua var full av folk. Korset ble stasligere enn de gamle trekorsa og platene eller bare jordhauger som skjulte henfarne sorger og gleder. Ho, ho, men kunne sambygingan være dårligere? De stimla sammen på den overdådige bua i all sin ledighet. Snart kom det opp et par gravstøtter til. Theodor skaffa illustrasjoner i glans og priser i gull på monumenter hogd i stein.

Ny tid inntraff. Folk krita gravstøtter. Bål måtte brennes for å løsne på frosten i marka. Snart lyste kirkegården med den ene gravstøtta finere og større enn den forrige. Ingen hadde tid til å vente på våren. Kors med engler på og skravert med bokstaver ble gravstøttene krambodens levebrød den vinteren nesten:

-Vi betaler når Lofotfisket er over, Theodor noterte romslig i bøkene sine. Men til ergrelse hadde noen reist gravstøtter enda finere enn den Per hvilte under. Det gav neppe Theodor mange valg, eller? Om han ikke gikk konkurs, når alle hadde fått sine gravstøtter, og det ikke var råd til flere finere og høyere…

Slik gravla Segelfoss seg sjøl i fullt alvor.

Her slutter fortellingen om Børn av tiden og Segelfoss by. Fortsettelsen står skrevet i grått treverk, tomme vinduer og skjeve bryggekanter langs kyst og i dalfører. Men det er ikke vårt lodd å gi opp så lett. Vi stimler vi sammen i spahoteller, kulturhus, bankpalasser og varehus med det samme innholdet hvor man vender og snur på seg. Betong og glass. Selv ikke jordskjelv kan rokke ved grunnmurene, bare mangel på kapital. Høyere og finere. Effektivere. Holmengrå går igjen og forgår i stadig rikere utgaver. Det står ikke om penger! Og har du ikke råd, kjøp deg en vest så er du i alle fall halvt oppegående…

-Ka?, vi som spiser fisk på boks, røyke ferdig karva og har verden tumleplass med sko made in….

Illustrasjon: Is-utbredelse i Arktis, 2007 og 2009.

Går vi lenger tilbake, som til middelalderen for ca.1000 år siden var det mye varmere og mindre is enn i 2007 og vikingene dyrket den gang korn på Grønland. Men hvis vi går helt tilbake til perioden fra 4 til 8000 år siden, da jordaksen hellet mer mot sola, var mesteparten av breene på Svalbard borte og polhavet var isfritt i sommer-månedene. Breene på Svalbard er derfor ikke mer enn ca.3000 år gamle.

Temperaturen og is utbredelsen i Arktis følger stor sett 25-30 års vekslingene til Stillehavsstrømmen PDO som ble negativ (kaldere) i begynnelsen av 2008. Det begynte da å strømme kaldere vann opp langs kysten av Nord Amerika til Beringsstredet hvor det ble presset inn i norpolbassenget. Og resultatene lot ikke vente på seg, for allerede den 22. september 2008 kunne National Weather Service i Alaska melde at havet på ishavskysten av Alaska var 2 til 8 grader kaldere enn på samme tid i 2007. Og i USA ble det i løpet av vinteren satt over hundre nye kulderekorder.

Det var også årsaken til at man fikk meget lave temperaturer i Arktis sist vinter og isen øket kraftig i tykkelse. Dette ble bekreftet av is målingene som Alfred Wegner Instituttet gjorde i april 2009, da de med sitt spesialbygde fly (Polar-5), fløy fra Svalbard over polhavet nord for Grønland mot Canada og Alaska. De bruker en meget nøyaktig radar som er opphengt under flyet og de flyr i lav høyde når de gjør målingene. Isen var mye tykkere enn forventet og var flere steder ca.4 meter tykk. Bøyer som det Amerikanske forsvaret har lagt ut viste at isen hadde lagt på seg ca.1 meter i fra april 2008 til april 2009. Tykkest var isen nord for Ellesmere Island, hvor den var opptil 15 meter.

Man må derfor forvente at minimum is-utbredelse vil øke fremover til midten på 2030-tallet da PDO igjen vil vende og bli positiv (varmere) og isen vil igjen begynne å minke frem til et nytt minimum som antagelig vil inntreffe på 2060-tallet. Dvs. at dette er naturlige variasjoner som ikke har noe med CO₂ å gjøre, slik som FNs klimapanel vil ha oss til å tro. CO₂ påvirker drivhuseffekten i så liten grad at det knapt er målbart.

CO₂ er tvert imot en livsviktig gass, og en økning vil bidra til at alt vokser mye bedre på jorda, noe som kan redde oss fra matvarekrise.

I begynnelsen av september var også  FNs generalsekretær på befaring på isen nord for Svalbard. I den anledning fikk generalsekretæren være med på å bore hull i isen, og det fremkom da i TV reportasjen at isen på stedet var 4,5 meter tykk. Men det var selvfølgelig ingen som fortalte generalsekretæren at isen hadde lagt på seg kraftig de siste to årene.

Når vi hører disse skrekkhistoriene om at det aldri har vært mindre is i Arktis, så må det enten være noen som mangler kunnskaper, eller de prøver bevist å føre folk bak lyset. I fra media drives det for det meste en massiv feilinformasjon om klimaet, dvs. både fra TV kanalene og mesteparten av pressen. TV2 kunne for noen dager siden fortelle oss at to Tyske handelsskip hadde seilt alene gjennom nordøstpassasjen helt inntil Sibir-kysten, dvs. i Russisk farvann. På nettsiden til det tyske rederiet står det imidlertid at de fulgte en mindre konvoi som ble ledet av to Russiske atomisbrytere.

I 2007 var Nordvestpassasjen åpen og seilbar, mens det 2008 var noe is midt i passasjen, men i 2009 var det store mengder is flere steder og den øvre delen og utløpet mot Beringstredet var blokkert av store ismasser. Om 5-6 år vil antagelig nordøstpassasjen også være helt blokkert og da vil det neppe være mere snakk om skipstrafikk over polhavet.

Alle protestene på utsiden forteller om at dette er en mann som ikke kan tas på alvor i alle segmenter av hva han hevder.  Ahmadinejad er kommet til makten via valgjuks og et prestestyre som viser oss at reelt demokrati er lite forenlig med Islam som religion.  Dette er noe som gjelder alle statene i “Organisation of Islamic Conference”.  Tenk på hvor det er uro og kriger/terror i større eller mindre grad og se på dette flagglandsskapet. Gruppa over observatører lover ikke bra for fremtiden, selv om de er få.  Antallet burde vært = 0 i forhold til nasjoner.  At det finnes organisasjoner som får delta er en fordel, som de kanskje ikke utnytter godt nok.  Det skulle i praksis ikke vært behov for OIC, men det forteller i klartekst hvor viktig Islam er som maktfaktor for ledelsen i disse landene.   Det gjør det også vanskelig å nå inn fordi man her er så inndoktrinert og lydige overfor sine religiøse ledere at fornuft er et fremmedord.

Når man velger den samme dårlige metoden i FN som man brukte i Geneve da Ahmadinejad skjelte ut Israel fra UNHRC sin talerstol, det er barnslig og dumt.  Utenriksminister Støre hadde det mot og den klokskap som skulle til for å ta brodden av mye av det hatefulle budskapet som ble fremsatt i Geneve.  Han skulle hatt følge av mange andre. Det å forlate i salen i stedet  for å gi tilsvar er å innrømme at man taper og ikke har demokratiske argumenter til motsvar.  Det tjener ikke de landene som forlot salen til ære . Han var i tillegg noe mildere enn han pleier hevdes det.  Jeg nevnte litt om kapitalisme og legemidler i går. Det finnes noen få områder der kapitalismen bør skrinlegges til verdensbefolkningens glede og nytte.

At Israel bærer et stort ansvar for utviklingen av krig og terror mellom Islamister og den øvrige verden er det ikke tvil om.  Den måten Israel stormer fram med er ikke bare provoserende, den er farlig for verdensfreden og den er som sådan tåpelig.  Svarene som kommer fra Palestina og Libanon er ikke bedre der de med sine “nålestikkraketter” sender påskudd etter påskudd inn i Israel for fortsatt undertrykkelse .  Dette skulle FN ha løst for lenge siden.  Nå står vi stampe.  Ikke minst på grunn av vetoretten fra de 5 faste…

Libyas leder , Muammar al-Gadhafi, som har klart det kunststykket å unngå å bli drept gjennom hele 40 år, kan tydeligvis fremdeles få folk til å måpe sies det, men han er inne på noen sannheter som har gitt 5 nasjoner anledning til å styre FN etter eget forgodtbefinnende, ved bruk av veto.

Det bør ikke være noen ukjent at Spesielt USA og Russland , men også de tre andre, Storbritannia, Kina og Frankrike har bidratt til å trekke verden i forskjellige retninger i egeninteressens tegn i stedet for å slå ned på og å løse kriser.  Når Gadhafi hevder at sikkerhetsrådet og FN står ansvarlig for 65 kriger så tar han grundig feil.  Likevel skal ingen glemme at CIA støttet Osama Bin Laden, da han begynte å vise tenner i Afghanistan.  Det var den gang en måte for å ramme Russland. Nå har de angret det i temmelig mange vendinger.   USA er den stormakt som har begått flest store tabber i forbindelse med sin iver etter å “styre verden” i sin retning. Dernest kommer gamle Sovjetunionen og i det siste Russland som en god nummer 2 .

Dermed har Gadhafi til en viss grad rett, med sin kritikk av FNs sikkerhetsråd, der en stemme skal være en stemme og der det skal finnes makt og myndighet i stedet for avmakt og tafatthet.  Dette så vi et grelt eksempel på under avslutningen av krigen på Sri Lanka der landet vant fram i UNHRC, ikke for at de har rett i det de holder på med.  Utelukkende for at de som stemte for Sri Lanka med støtte, sliter med akkurat de samme problemer hjemme, nemlig frigjøringsfronter.  Dermed har drapene flyttet fokus og nå er det staten som dreper sine innbyggere uten at verden ser ut til å bry seg.

Det synes som om 2009 kan være starten og 2010 kan bli året der FN endres fra å være en tafatt organisasjon uten tenner til å få den tanngarden den trenger for å bruke nødvendig  makt. Presse regjeringer. Ta de skritt som er nødvendig.  Ikke som en støtte til stormaktenes interesser, men som skritt mot å endre samfunn i de retninger som er nødvendig.  Det vil koste penger.  Det vil koste nasjonalstatenes suverenitet i den forstand at FN vil kunne overprøve nasjonale tiltak når det strider mot folkeretten og fornuften for verdensfreden.

Det punktet ligger langt inn, men er åpenbart helt nødvendig for å komme i mål… Jeg håper at Obama vil være en pådriver for å komme i den posisjonen og det første skrittet må være å fortelle at de frasier seg vetoretten i Sikkerhetsrådet, dersom de andre fire gjør det samme.

Deretter bygges FN opp til den organisasjonen den skal være.   En organisasjon for global sikkerhet til glede og nytte for all verdens befolkninger.  Der skal fred , sikkerhet, menneskerettigheter og helserettigheter stå i fokus for globale interesser uten begrensninger fra enkelte nasjonalstaters påvirkning.

Kina er den eneste nasjonen som ikke har hatt koloniinteresser i andre land, men som har bygget opp sine egne “kolonier” i en rekke byer og nasjoner over hele verden.  Dette har de klart, ikke ved å være krigerske, men ved å være nøysomme, dyktige og ikke minst meget arbeidssomme ( I tillegg til en del ulovlige metoder).  Nå er de i ferd med å bli en stormakt og har i den sammenheng også bidratt til påvirkning av den globale virkelighet.  I tillegg til at de er den nasjonen som har overtatt de størstee delene  av verdens produksjon av mange produkter og matvarer.  Utelukkende basert på jaget etter fortjeste og helt uten tanker for nasjonale interesser i de land der produksjonen er blitt avgitt .

Hva som er i felleskapeness interesser er sjelden vanskelig å finne fram til.  Til nå har det vært umulig å gjennomføre.  Det kan kanskje bli klima for endringer…

Nå er det heller ikke så vanskelig å se at særlig Storbritannia har støttet USA langt mer enn Franskmennene og det ligger vel i de historiske fakta også med spenninger som har flere hundre år gamle røtter i Europa. Tilbake til den tiden da franskmenn og engelskmenn sloss om det nye landet som ble til Amerika.

Foto-lisens: Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0-lisensen.

Men det kan altså ta ei god stund, sa folket i valg nok en gang. Likevel holder drømmen om “utvidet”  folkestyret seg også i SV. Politikerne og kapitalen har fått for mye makt, har nestformann  Audun Lysbakken funnet ut. Demokratiet må demokratiseres.  SV  skal stake ut ei ny tid for oss. Lysebakken er som Rødt inne på at folket nå er så opplyste, at det kan kneble makta til sitt representative demokrati, kapitalen og markedet. Det skal være slutt på at man står og fryser og tramper takten ute på selve Løvebakken. Folket skal marsjere i selveste Salen. Som om vi ikke har gjort det siden parlamentarismens barndom.

Hvordan demokratiet skal demokratiseres har SV felt ned i partiprogrammet. Bare det at Folket har sagt nei til mer sosialisme de neste fire årene. SV ble den store rødgrønne taperen i årets valg. Det har ikke gått helt opp for Lysbakken ennå. Noe som tyder på folket ennå ikke vet sitt eget beste. Det må vi først lese om i boka En reise i demokratiets fremtid. Veien dit fins visstnok i Baskerland og Brazil. Akkurat som folkets frigjøring øst for muren og i Kommunist-Kina, syns vi å huske fra de gamle partlederne.

En annen idealist, Lars Sponheim, forsøkte også å demokratisere demokratiet. Stor og sikker i kjeften ledet han Venstre under sperregrensen og ut av Stortinget. Så demokratisk ble partilederen, at han ikke en gang opprettholdt sitt mandat i hjemfylket. Den samme dødsdansen er SV åpenbart inne i med Ap. Vi tror det blir SVs bane når Ap opprettholder Norges engasjement i Afghanistan; Forsterker NATO; Fastholder vennskapet med USA; Binder seg ytterligere opp til EU. Men fremfor alt når Ap begynner å bore etter olje og gass i nord. Har ikke SV kommet seg ut av Regjeringen til da, er vi redd nok et parti blir stående utenfor det demokratiske selskap i 2013.

Men Sp valgte Ap og SV i 2005.  Man valgte seg altså vekk fra sentrum, og satset på en fremtid i rødt. Det ville vært umulig om ikke partiet var sosialistisk i grunnlaget – i partiledelsen og blant partiets velgere. Hvor blåøyd tror Liv Signe Navarseter at folket er?

I 1935 besørget Bondepartiet Arbeiderpartiet til makten, et parti adskillig lenger til venstre enn dagens Ap. By og land, hand i hand. Bøndene støttet en sterk stat og blandingsøkonomi.  Etter 1945 kom partiet i opposisjon til Arbeiderpartiets satsing på utenlandsk kapital og storindustri. Partiet skiftet navn til Norsk Folkestyreparti. Man så her konturene av ikke bare sosialisme, men et parti som senere har avvist medlemskap i det europeiske samfunnet.

Skepsis til det gamle klassepartiet kom til syne etter EF-valget i 1972; Norge for Bønder. Partiet vant bare ett mandat til tross for valgseieren. Trenden  forsterket seg. I 1977, da man gikk til valg på sterk kritikk av materialisme og oljevekst, ble partiet redusert med ti mandater. Til sammenligning:

I år gikk SV på et  katastrofalt nederlag på grunn  av motstanden mot oljeutvinning i Nord-Norge. Men i motsetning til Sp, oppfordret SV leder Kristin Halvorsen folket til å fortsette overforbruket da finanskrisen traff oss. Et overforbruk partiformannen skapte SV et navn på som selveste miljøpartiet ved å motarbeide! Selvsagt fikk SV passet grundig skrevet på av folket. Partiet gikk tilbake i samtlige fylker!

Etter en overveldende fremgang ved ved stortingsvalget (EU-valget) i 1993/1994, så forsvant mandatene jevnt og trutt. Tilbakegangen stoppet på ti i valgene 2001 og 2005. Sp øynet reelle muligheter for redusert makt. Inn var Åslaug Haga kommet. Hun skulle bli en drivende kraft som trakk partiet  fra borgelig og tvers gjennom sentrum til norsk venstreside og sosialisme.

Norske velgere observerte stadig oftere frem mot valget i 2005 parhestene Sp-partiformann Haga og SV-leder Halvorsen fronte sammen i mediene. Det må ha forekommet mange samtaler i bakrommene. Man kunne vanskelig skille de to ideologisk på sentrale områder i innenriks-og utenrikspolitikken. Ser man på Sps verdigrunnlag – motstand mot økonomisk liberalisering og frie markedskrefter, desentralisering av eiendomsrett, makt, bosetning og kapital, større likestilling mellom ulike grupper i samfunnet og økonomisk måtehold og prioritering av ikke-materielle verdier – er det i etterkant ikke overrsakende at Sp valgte den sosialistiske linjen i noe som kan bli en avgjørende krampetrekning.

SV tapte årets oljevalg, Sp på stedet hvil. Det var et velgerekko som kan komme til å redusere de to sosialistpartiene ytterliger ved neste korsvei. Sp kan ikke bedrive distriktspolitikk og overse olje- og gassutvinning utenfor Nord-Norge. SV har fått beskjed om å holde fingrene fra fatet.  En fare Åslaug Haga ser når hun inviterer V og Krf over i sosialismens rekker. Utspillet er å undervurdere velgerne som har sagt nei til mer sosialisme til venstre for Ap. Hagas strategi kan slik bli like ødeleggende for Liv Signe Navarseter og Senterpartiet som den ble for Lars Sponheim og Venstre.

Valget i år har lagt ut miner i viktige ideologiske, distriktspolitiske, næringspolitiske og utenrikspolitiske felter. Noen vil garantert gå i luften i løpet av de neste fire årene. Da bør helst ikke Venstre og Krf være i nærheten.

Det er alltid interessant å lytte til Usman Rana. Ikke alltid for at det han hevder er så korrekt,  men fordi han i allefall er konsekvent i de virkemidler og den metodikken han prediker.  Dette kom 56 minutter ut i programmet og han hadde dermed svært liten tid. Det må tale til hans forsvar.

Likevel var det litt merkelig å høre. Rana vil anonymisere søknader fra mennesker med innvandrerbakgrunn når de søker arbeide.  Dette for å sikre at de kan komme til intervjuer uten å bli skviset på grunn av navnet. Dette blir en meget uheldig måte å organisere det på!

Slik jeg ser det er det langt viktigere at man i innvanderermiljøene begynner å stille seg åpne for intergrering.  Så langt er det som kommer av ut- og innspill spesialbehandling på grunn av et eller annet, for meg,  sviktende argument.  Dette er Norge.  Et kongerike som har eksistert i relativ lang tid og som har bygget opp sitt omdømme og sitt rykte i løpet av de siste 150 årene.  Det å bruke falske navn har ikke vært aktuell problemstilling eller “anonymisering” som Rana kaller det.  Tilpasning?  Adaptering av Norske ideer og grunnleggende interesser og plikter?  Er det vanskelig? I så fall hvorfor?  Intergrering er ikke noe man gjør for deg.  Det er noe du arbeider deg inn i!

Hadia Tajik kom som eneste innvandrer inn på Stortinget ved valget.  Med et nødskrik.  Dog er hun Norsk i sin tenkemåte, på samme måte som  Abid Raja var i store deler av valgkampen selv om han ikke kom inn.  En del av de øvrige var litt for mye “innvandrere” og det er der skoen trykker. Man stemmer ikke på dem fordi de er innvandrere, men fordi de deltar i samfunnet på lik linje med alle andre.

Det som og er normalt fra Rana og som gjør at hans innlegg er rimelig useriøse etter mitt syn er hans tilbakevendene angrep på FRP.  Ikke for at det er reelt det han sier, men for at han mener FRP motarbeider hans særinteresser.

Rana vil også at Sikher med turban skal få bruke dette i sitt arbeide?  Ikke noe vansker med det, om de velger arbeide der dette ikke er noe problem.  På samme måte som med hijab så er dette fortsatt Norge.  Det skal ikke og bør ikke alltid være vi, nordmenn, som skal tilpasse oss hva Sikher eller muslimer måtte ønske seg.  Om det er et problem, så beklager, men det er ikke vårt. Intergrering er ikke en enkel prosess, men man må ville det for å komme dit.

Etnifiseringen i Osloskolen skal organiseres med bussing?  Dette som man benyttet i forbindelse med intergreringsmetodikken i USA for en rekke år tilbake.  Det funker i Årshus , så hvorfor ikke prøve, selv om det kanskje ville vært bedre å forsøke å få spredt innvandrene over hele landet og i alle distrikter for bedre intergrering av alle.

Likevel er det  igjen et opplegg der norske myndigheter skal tilpasse seg at man ønsker fra innvandrere å bosette seg i segregerte områder.  Ville det ikke være bedre løsninger å jobbe for større intergrasjon?

Så kommer dette stadig tilbakevendene, styrking av Islamsk råd.  Hvorfor det?  Det blir ikke mindre radikalisering av å styrke radikale ledere.   Hvorfor er det så vanskelig for innvandrere eller i dette tilfelle muslimer, siden det går på islam, at de intergrerer seg til Norske styringsorganer.  Vi ser at en del av de som gjør det blir hetset, som Hajik opplevde.  Vi ser at noen som gifter seg ut over det andre har en mening om,  plages og henges ut.  Dermed er det innvandrermiljøene som sliter med sine gamle vaner. Det må man på et eller annet tidspunkt ta fatt i før det er blitt for sent.

Usman Rana virker som en relativ tilpasset ung mann, men er det i realiteten bare et skalkeskjul for lettere å slippe til som en mellommann?  Jeg stiller spørsmålet fordi han alltid hakker på FRP, som han gjerne skal få være uenig med, men da bør det bli mer på sak og mindre på generell basis.  Uansett om han liker det eller ikke så fikk de tett på 23% av stemmetallet ved dette valget.

Så hevder han konstant at meningen med tilpassning  nesten uten unntak skal gå en vei, fra norsk etnisk metode og hverdag med tilpasning og aksept for det fremmedartede.

Jeg innser at det må virke fremmedartet å komme til Norge både med tanke på hvordan landet ser ut, hvordan vi lever og bor og hvordan vi tenker og tror.  Jeg aksepterer også at mange må flykte fra sitt hjemland for ikke å miste livet, men da må vel det vesentlige være å starte på nytt?

Om man da i en slik vanskelig situasjon fortsatt skal gli inn i miljøer som man har flyktet fra? Bare med den forskjellen at de befinner seg i Norge?  Det blir ikke så rent lite feil etter mitt syn.

Helt klart skal vi tilpasse oss en rekke forhold som må til til for at våre innvandrere, aksepterte asylanter og godtatte flyktninger skal klare å trives.   Det skulle bare mangle.  Derfra til å mer eller mindre konsekvent kreve at vi skal tilpasse oss alle de forhold som våre innvandrer synes er viktig?  I verste fall at de skal kunne søker jobb under anonymitet og forlange å bruke tradisjonell klesdrakt uansett nasjonale aksepterte regler?

Slik jeg ser det, er det på tide at tenker oss nøye om, fordi dette går i retning som vi ikke er tjent med.

Endelig kunne man ha slått fire, fem fluer i en smekk. Gjort partiet som halverte forbruket av fornybare ressurser til et udødelig standpunkt i landets og verdens  miljøhistorie! Oppfylt alle Al Gores drømmer…

Frem i lyset steg miljødronningen. Norsk venstreside og miljøbevegelser ventet med tårer i øynene. Markedet skalv i kjøpesentrenes grunnvoller. Børsen foldet hendene. LO lå i feber. En slags dommedag emnet seg i rampelyset. Man så for seg halvert produksjon og tjue prosent arbeidsledighet i løpet av kort tid. Endelig skulle Folket skimte lyset og kjenne smaken av barkebrød!

Men alt det hadde SV allerede fornemmet. Et parti under alle mulige sperregrenser etter høstens valg. Makt eller ære? Ny ørkenvandring? Løp og kjøp, formante en smilende finansminister.  Øk forbruket, kjære borgere, mere overforbruk. Bruk og kast som du aldri har gjort før! Nå gjelder det å holde hjulene i gang,  ba hun innstendig. Oljepengene strømmet ut til oss. Vi løp og kjøpte som vi aldri hadde gjort før. Miljøet ynker seg. Søppelhaugene stinker.

Året 2009 da SV tapte sin miljødyd for godt. Hvorfor opposisjonen ikke terpet på  SVs tapte miljødyd i ukene før valget? Man kunne jo senket partiet bare på denne ene saken om man hadde villet.

Tenk selv frem til neste valg….