Støre har selv støttet dette skole prosjektet og sagt at det fremmer toleranse. De jenter og kvinner som blir undertrykt av Taliban er jeg ikke så sikker på støtter utenriksministeren vår i dette. Det må også samtidig være pinlig for vår rød-grønne regjering som er sterkt kritisk til private, og spesielt kristne kan man få inntrykk av, faktisk støtter skoler som nekter jenter skolegang eller grunnleggende rettigheter.
Er det virkelig regjeringens hensikt at man fremmer toleranse på bekostning av menneskerettighetene? Er det regjeringens hensikt å føre to vidt forskjellige linjer hva gjelder moralske krav i Norge kontra Pakistan eller andre steder i verden?

Les politianmeldelsen til Oslo kriminalpoliti datert 8. September 2009. Den er innlevert av Kristen Jarle Blindheim (60), Per-Aslak Ertresvåg (77) og Einar Langset (64).

Politianmeldelsen innleveres mot norske politimyndigheter generelt, subsidiert mot PST. At PST trekkes inn skyldes bl.a. at PST-sjef Jørn Holme i Dagsavisen den 14.8.2003 skriver: ”Globaliseringskritikere truer rikets sikkerhet”.

Undertegnede har kjent Ertresvåg i ca. 5 år og hatt flere møter med ham og kjenner ham godt hva gjelder det som omhandles i politianmeldelsen. Som Ertresvåg selv gjør i selve politianmeldelsen, fokuserer han på sine to siste bøker, ”Makten Bak Makten” (2006) og ”Sov mitt lille Norge” (2008) hvis politiet som Ertresvåg skriver: ” – - – - – hvis politiet kan mangle kompetanse på noen av de anklagepunkter som er reist foran.” Jeg anbefaler på det sterkeste at disse bøkene leses for å forstå hvordan samfunnet er skrudd sammen.

Overvåkning av mennesker er et sentralt tema via mind-controll og bruk av diverse former for stråling. Stråling – av forskjellige typer og metoder – har de nevnte 3 herrer vært utsatt for i betydelig grad, noe som også utgjør en trussel mot deres liv og helse.

Jeg oppfordrer som sagt: Les bøkene til Ertresvåg, – og ikke minst politianmeldelsen som media bør trykke umiddelbart.

–

Til Oslo kriminalpoliti

Anmeldelse av politiske overgrep, brudd på menneskerettigheter, angrep på ytringsfriheten, frihetsberøvelse, overvåking og ulovlig elektromagnetisk bestråling o.a.

På vegne av ingeniør og oppfinner Einar Langset, Molde, småbruker og oppfinner Kristen Jarle Blindheim, Sykkylven, og meg selv, tidligere sjef for Venstres Pressekontor og sjefredaktør i Inter Press Service (IPS), innleveres denne anmeldelse mot norske politimyndigheter generelt, subsidiært mot PST.

I sum dreier det seg om en rekke overgrep, av politisk karakter mot oss som enkeltpersoner. Einar Langset har to ganger tidligere innlevert politianmeldelse i saken på sitt hjemsted, uten noen reaksjon. På eget grunnlag har også Per-Aslak Ertresvåg levert anmeldelse til politiet i Oslo. Også i det tilfellet er saken avfeid.

Hver for oss har vi opplevd overgrep som bryter norsk lov, menneskerettsbrudd, angrep på ytringsfriheten, frihetsberøvelse, ulovlig politisk overvåking, innbrudd, tyveri av bøker og dokumenter, ulovlig bruk av lavfrekvent bestråling med fare for liv og helse, og et mulig drapsforsøk – vi har vansker med helt å se bort fra aktiv eller passiv medvirkning fra PSTs side, eller fra grupper eller enkeltpersoner med en eller annen tilknytning til dette miljøet.

Tidligere statssekretær (senere sjef for PST) Jørn Holme, har offentlig gjort kjent at ”Globaliseringskritikere truer rikets sikkerhet”. Denne uttalelsen står i eklatant strid med Lund-kommisjonens klare advarsel og konklusjon: Verken politiet eller andre har rett til å stigmatisere politiske oppfatninger. Den tidligere PST.sjef har således gått utenfor sitt mandat.

Vi tre er alle lovlydige borgere av det norske samfunnet og kan ikke akseptere å bli møtt med ignoranse og arroganse fra nettopp det hold hvis eksistensberettigelse ligger i å beskytte lovlydige borgere. Vi krever at politi og påtalemyndighet oppfyller de krav samfunnet setter til det.

Flere personer her i landet har levd med tilsvarende overgrep som de vi har erfaringer med. Vi vil derfor utfordre norske myndigheter, samt de mer diffuse, men åpenbart sterke fremmede maktstrukturer som i dølgsmål har bygd seg opp i landet vårt og som i økende grad gjør seg gjeldende i politikken, i norsk økonomi og i hverdagen for vanlige mennesker.

Vi har varslet den norske Helsingforskomiteen, Amnesty International og også Senter for menneskerettigheter ved UiO, om våre erfaringer og situasjon. Vi ber disse om å stå sammen med oss i vern av de rettsverdier og den rettssikkerhet som alle trenger, men som dessverre ikke lenger synes å kunne bli tatt for gitt.

Vi antar at politiet kan mangle kompetanse på noen av de anklagepunkter   som er reist foran. Som nyttig veiledning og dokumentasjon vil vi derfor bl.a. gjerne vise til de to viktige bøkene av Per-Aslak Ertresvåg: Makten bak makten (2006) og Sov, mitt lille Norge (2008) med forord av henholdsvis generalmajor Torkel Hovland og Edvard D. Vogt, professor Emeritus ved Det juridiske fakultet, UiB.

Kristen Jarle Blindheim (sign)

Einar Langset (sign)

Per-Aslak Ertresvåg (sign)

Forannevnte opplysning fikk undertegnede fra en seniorrådgiver ved Statens Helsetilsyn over telefonen den 1. juli d.å. ca. kl. 0900 på dagen.

Selvfølgelig protesterte undertegnede, – og samtidig presiserte jeg at loven om menneskerettigheter / menneskeverd er den sterkeste og viktigste loven vi har i vårt demokrati – uansett! Dersom de regjerende politikerne med sine byråkrater setter andre lover foran / over lov om menneskerettigheter, da brytes tilliten som disse maktmenneskene har fått av folket. Dermed er våre folkevalgte avslørt som ”makter og myndigheter” i et politisk diktatur.

Etter forannevnte opplysning fra seniorrådgiveren ved Statens Helsetilsyn, forstår jeg hvordan det er mulig å behandle hjelpeløse mennesker til døde i vårt helsevesen.

Pkt. nr. I: En stor gruppe psykiatriske pasienter ble tvangsbehandlet av psykiatrieksperter som boret / skar i pasienters hoder / hjerner. Forannevnte behandling benevnes som lobotomering. De fleste oppegående mennesker forstår at slik behandling gir ingen legedom. Resultatet av behandlingen ble også selvfølgelig død og ødelagte liv for de som overlevde.

Pkt. nr. II: Lobotomiekspertene har aldri blitt straffet for sine massive overgrep og drap. Av norske myndigheter / Statens Helsetilsyns har de fått full tillatelse til å fortsette å praktisere det de kan og har lang erfaring med, nemlig å utføre overgrep mot innestengte vergeløse pasienter. Lobotomeringen ble utført gjennom godt synlige blodbad. Blodbadene er nå stoppet, men i dag bruker lobotomiekspertene og deres kollegaer nevroleptika / skadelig og giftig medisin. For pasienten er resultatet det samme, – de som overlever får sine liv ødelagt.

Pkt. nr. III: På sykehjem blir eldre – / hjelpeløse mennesker dytta i medikamenter / beroligende medisiner. Resultatet er at pasientene blir enda mer hjelpeløse, men også selvfølgelig roligere og krever da mindre av personalet. Og selv om pasienten ber sine pårørende om hjelp via fullmakt til å følge med på all medisinering og behandling, blir heller ikke de pårørendes protester mot pasientens kunstig, sløvende og sovende tilværelse hørt. Helselova går over ”Lov om Menneskerettigheter” iflg. Statens Helsetilsyn.

Undertegnede opplever hermed at Statens Helsetilsyn / norske myndigheter har samme menneskeverd som dr. Josef Mengele som arbeidet i tyske konsentrasjonsleirer under 2. verdenskrig.

3643 gårder har blitt lagt ned de siste fire årene.

Sp-leder Liv Signe Navarsete ser ikke på tallene som 3643 nederlag, men viser til at nedleggingstakten er halvert under de rødgrønne.
Vi i Kystpartiet tror ikke noen av de involverte er interessert i at takten er halvert, men i hva som er de virkelige tall. Og disse er at 3643 gårdsbruk er borte. At Liv Signe, som skal være en representant fra et fylke der jordbruk sto sterkt, ser så lettvint på denne nedleggingen burde bekymre velgerne.

Det som nå skjer er at vi bygger ned landbruket vårt, og vi reduserer våre muligheter til å være selvforsynte med mat. Noe som er veldig viktig å  være etter Kystpartiets syn. Vi kan altså ikke lenger brødfø  vår egen befolkning.

Kystpartiet vil ha en opptrappingsplan for landbruket. Landbrukets rolle som lim i norsk distriktspolitikk må styrkes. Kp ønsker blant annet å  ha en gjennomgang av tilskuddsordningene til landbruket med sikte på  å styrke inntektsgrunnlaget for småbruk.

Ønsker velgerne et styrket landbruk som vil gjøre oss selvforsynt med ren mat så bør man se hva som har skjedd den siste perioden, og gi oss i Kystpartiet en sjanse til å vise at vi mener det vi sier.

Denne avtalen vil gi oss forbrukere dyrere strøm, for det er vi som skal betale regningen for de grønne sertifikatene.

Målet med de grønne sertifikatene er å gjøre fornybar strømproduksjon lønnsom. Forhandlingene om et felles sertifikatmarked for Norge og Sverige har tidligere brutt i sammen fordi den norske regjeringa frykta at ordninga skulle bli for dyr for norske forbrukerer og norsk næringsliv. Kystpartiet klarer ikke å se at dette har forandret seg, heller tvert om.

Beregninger som er gjort av økonomer viser at det vil koste den vanlige forbruker  900,-kr mer i året med innføring av grønne sertifikater. Vi frykter nå med god grunn at dette i tillegg til opprettelsen av et nordisk kraftmarked med påfølgende europeisk kraftmarked, vil øke presset mot de norske strømkundene ytterligere.

Man kan jo undres. Her bor vi i det landet i verden med renest kraft.  Og ruster vi opp det allerede eksisterende nett, turbiner og rør, så har vi kraft nok til oss alle i uoverskuelig fremtid. Og så skal vi altså kjøpe grønne sertifikater for å gi oss renere strøm. Kystpartiet frykter at dette tiltaket ikke er egnet til å stimulere befolkningen til å bruke ren kraft, heller tvert imot. Og hva med de som allerede sliter med å betale sine strømregninger? Vi vet at det hver vinter er mennesker som fryser i hjel fordi de ikke har penger til å bruke på strøm.

Vi i Kystpartiet ønsker en storstilt forskning på bølgekraft og fornybar energi, men i verdens rikeste land har vi penger nok til å forske og utvikle dette uten å belaste forbrukerne enda mer.

Vi i Kystpartiet har en mistanke om at denne satsingen ikke i det hele tatt er kommet i gang med tanke for innbyggernes beste, men at regjeringen enda en gang bruker av felleskassen for å kjøpe seg innflytelse internasjonalt.

Unge og gamle dør i fleng i disse kreftbyllene. Når skal SV, finansministeren og Oljefondets etikkråd trekke fondets investeringer i KK?

Man hører om stoff som metamfetamin som ødelegger psyken og utseendet til brukerne ganske raskt. Det er lett å fremstille, og bruken og tilgjengeligheten av  stoffet har eksplodert.

Og så har vi det såkalte ”partydopet” Det siste i bruk er GLB, et stoff som man fritt importere fra Polen, via nettet. Lett å ta overdoser med.
Det har den siste tiden vært skremmende mange overdoser i Bergen, og denne byen er nok ikke den eneste.

Det virker som at uansett hvem som styrer landet, så blir like lite gjort for å komme utviklingen i møte.

Man har her sett med den sittende regjering at behandlingsplasser er lagt ned. Køene er uoverkommelig lange. Ettervernet er lagt til kommunene og er omtrent fraværende. Brukerne har fått sin behandlingsgaranti og pasientrettigheter, men hva hjelper det. Det er ikke behandlingsplasser nok, og pasientrettighetene har vist seg å ikke være verdt papiret det er skrevet på.

Kystpartiet ser at her må ting gjøres annerledes. Det må brukes mye mer ressurser på å forebygge, og behandle, samtidig som vi må bygge opp et tilfredsstillende ettervern. Staten må ha ansvar for økonomien i alle deler av omsorgen. Det må gis pengestøtte til lag og organisasjoner som arbeider mot rusmisbruk. Vi vil arbeide for at ventetiden for behandlingsplasser blir kortet ned, regelverket blir enklere, og vil  benytte oss mer av behandlingssteder i utlandet. Sosialkontorene bør utnevne en nemnd som tildeler behandlingsplasser. Her bør pårørende også være med. En holdningsendring må til i det offentlige hjelpeapparatet. Rusmisbrukerne må bli tatt på alvor, en må se at her er ulike individer med ulike behandlingsbehov.

Både legemiddelassistert og medikamentfri behandling må styrkes, og det må om nødvendig gjøres mer bruk av tvangsbehandling. Pårørende må tas mye mer med i betraktning. Det må satset sterkt på politiet med ressurser til å bekjempe innførselen. Slike forhold man ser idag, alle våre barn og unge som går nedenom i rusmisbruk vil vi ikke ha.

Kystpartiet vil kjempe imot denne utviklingen.

Ikke fornybare ressurser armes ut; utslipp av CO2 og annen forurensing er i ferd med å ødelegge kloden; overbruket må ned, var SVs viktigste kamprop. Halleluja, svarte en liten del av folket. Kraftig redusert kom SV til makt.  SV lederen ble finansminister og global børsspekulant. Men hva da betydde noen hundre milliarder tapte fremtidige pensjonskroner mot makt?

Finanskrisen skyllet inn over oss. Med et valgår nært forestående også trussel om raskt økende arbeidsløshet. Det ville bety mindre penger å rutte med hos forbrukere;  redusert produksjon og nedleggelse av virksomheter innenfor industri, handel og servicenæringen. En slik utvikling ville automatisk redusert uttaket av ikke fornybare naturressurser. Altså en sped begynnelse på SVs ønskedrømmer om bedre miljø til lands, vanns og i luften.

Men etter  2005 hadde de rødgrønne fortsatt med å sementere norsk overbruk. SV hadde – akkurat som Krf i årevis administrerte abortloven for maktens skyld – administrert rovdrift på ressurser og miljø med rund hånd. SV måtte reagere. Finansministeren pøste hemningsløst inn penger i det forhatte rikmannsveldet; hjulene snurrer like fort som før; overforbruket vedlikeholdes; uten brød og sirkus ville SV bli feid ut av regjeringskontorene i september.

Hva så med miljøkampen? Jo, den “legitimerer” Erik Solheim som med gavmild hånd drysset miljømilliarder over verden.  Samtidig brukes vår oljeformue på oppkjøp av CO2 kvoter i utlandet – for dermed og kunne slippe ut tilsvarende i Norge. En dobbelmoral som bare overstiges av norske bidrag til oljesandprosjekter i Canada og på Madagaskar, der samlet utslipp kan komme opp i CO2 mengder som Norge slipper ut til sammen -  og de rødgrønnes manglende satsing på fornybare energikilder.

SVs miljøkamp  havnet i løpet av fire år i armkroken på miljøverstingen Ap. Et utrygt sted om man vil holde seg ved makten i nye fire år.