Det finnes en enorm vilje og ønske om å holde fast ved julen. Den betyr så utrolig mye for mange. Vi har alle drømmer og erfaringer av en jul som vi ønsker skal være slik også i år.

På samme tid vokser det fram en “ånd” som vil løsrive vår tradisjonsrike høytider fra deres historiske forankring. Om det gjelder at man er redd for at barn skal få presentert julens budskap for tydelig, eller om man hevder å ha andre religioner og kulturer sin sarte følelser for øye, så ansees fortsatt Bibelens julebudskap som en trussel.

Hvorfor?

Er det englenes budskap om Guds fred til mennesker eller i mennesker Guds velbehag? Er det frykten for å fortelle muslimene at et barn er født i Betlehem? Eller at ens barn skal høre at det kom tre vise menn med gull, røkelse og myrra til himmelens konge i stallen?

Det er interessant at hverken jøder eller muslimer selv ytrer noe stort problem med julegudstjenester eller julefeiringen. Kan det være fordi hvem som helst som vil kan søke om at ens barn skal slippe å delta? Kanskje kan det ha å gjøre med at lærere og skoler generelt er flinke å ta hensyn?

Kan det være at en del av disse “vanlige” argumentene mot en kristen feiring og vektleggingen av juleevangeliet er vikarierende?

Jeg mistenker mange for å skjule seg bak slike argumenter for kunne frembringe en kritikk som er urettmessig og feig. Er man så usikker på sin egen tro og overbevisning at man kvesser klørne hver gang noe annet “truer” dette?

Ikke vet jeg, men jeg vet hvert fall en ting: Uten Jesus hadde vi hverken hatt jul, påske eller pinse. Heller ikke søndag, for den saks skyld. Men kanskje det er noen som håper at ingen skal huske det?

God Jul og Guds fred til alle :-)

Det ble allerede under den meget tynne debatten om den nye ekteskapsloven påpekt fra kritikerne at dette også ville åpne opp for at andre grupper ville kreve rett på barn. Nå viser det seg at det gikk under et år før de fikk rett. For AP vil nå gjøre kunstig befruktning tilgjengelig også for enslige kvinner.

Og her er kanskje esensen av problemet: Barn ble med den nye loven fratatt retten til en far og ble gjort til et objekt for å tilfredsstille voksnes behov. Prinsipielt er det da ingenting lenger som hindrer at ikke hvem som helst som ønsker det burde få kunstig befruktning.

Og hvorfor stoppe der? Hvorfor skulle ikke kvinner selv få bestemme over sin egen kropp og stille seg til rådelighet og bære fram barn for homofile menn i parforhold, eller single menn? Finnes det lenger noen fornuftige argument som sier hvorfor vi kan åpne for at den ene grupppen har rett på barn, men ikke andre? Barnet har tydeligvis ikke selv noen rettigheter fra fødsel av i kraft av å være et menneske og selvstendig individ.

Barnets verdi er redusert til å måles i voksnes behov og krav. Går vi tilbake rundt 100-150 år så hadde ikke jentebarn egne retter utover sin tilhørighet til sin far. Når hun ble gift så opphørte hun som eget individ og ble regnet som en del av sin manns rettigheter (og var også beskyttet av hans juridiske retter). Den samme holdningen til kvinner finner vi idag blant stater som vi ser på som underutviklet hva gjelder menneskerettigheter.

Men er det ikke den veien vi selv holder på å gå? Vi har gjennom den nye ekteskapsloven tatt en farlig og perverst skritt i retning av å gjøre barns verdi basert på voksnes behov og ønsker. Deres rettigheter er formet av voksnes rettigheter og ikke med barnets beste som hensikt.

Vår frihet og liberalisme, ja, vårt ønske om å ikke støte eller diskriminere noen (les: homofile), begynner å gjøre sine innhugg tydelige på våre grunnleggende verdier. Før var det noe som het: Kvinner og barn først. Trenger vi kanskje å minne visse grupperinger og politikere om dette igjen?

Dette viser tydelig et nettverk hvor fremtredene forskere med tilknytning til IPCC har vært engasjert i massiv svindel, og at menneskeskapt global oppvarming er en stor bløff. Mailene i dette nettverket viser at de bevisst og i god konspiratorisk ånd har prøvd å kontrollere informasjonen om klimaforskning ved å kontrollere de vitenskapelige journalene for dermed å hindre kritikere i å publisere. De prøver også å hindre at kritiske artikler skal komme med review-prosessen som fører frem til klimapanelets rapporter. De manipulerer data og sletter data for at andre forskere ikke skal kunne etterprøve deres konklusjoner. Det er en politisk agenda som skal fremmes med alle midler. Mailene viser også at den norske edderkoppen i nettverket er Eystein Jansen, lederen for Bjerknessenteret. Hans navn figurerer over 200 ganger i dette materialet. Og denne mannen er ”lead author” for Norge når det gjelder kapitlet om fortidsklima i den siste IPCC-rapporten!

Og vi ser nå at den ene klimabløffen etter den andre blir avslørt i nye forskningsrapporter. Vi hører også ting som enkelte av oss har visst lenge, nemlig at naturen ikke har noe problem med å absorbere den CO₂ som menneskene slipper ut. Vi hører også at Himalayas breer ikke smelter bort. De har smeltet lite eller ingen ting. Ismassene rundt i verden øker og havet stiger lite eller ingen ting.

IPCC er en politisk organisasjon som ikke er interessert i vitenskap og ærlig forskning. I forbindelse med forskernes sluttrapport til IPCC i 1995 får man et godt inntrykk av arbeidsmetodene, sitat:

1. ”None of the studies have shown any clear evidence of climate changes due to greenhouse gases

2. No study has positively attributed any climate change to antropogenic causes.

3. Any claims of positive detection of significant climate change are likely to remain controversial until uncertainties in the total natural variability of the climate are reduced.”

Til tross for dette konkluderte politikerne: “The balance of evidence suggests a discernable human influence on the global climate.”

Imidlertid viste grafen for de siste 1000 års temperatur at det hadde vært varmere i middelalderen enn vår tid! Dette måtte man gjøre noe med. Derfor Manns Hockey-kølle i 2001- rapporten, som viste 1990-årene som de varmeste; et bestillingsverk, nådeløst avslørt som svindel av McIntyre og McKitrick.

Mange forskere som tidligere var deltagere i IPCCs virksomhet er blitt klimaskeptikere.

Et annet eksempel viser at selv våre egne forhandlere ikke eier hemninger når det gjelder å jukse og forfalske data. Under klimaforhandlingene med IPCC i forbindelse 2007 rapporten, viser møtereferater at Norge støttet Canadas forslag om å fjerne henvisningen til den varme perioden vi hadde mellom 1925 og 1945, da den var like varm som den perioden vi har hatt de siste årene. Begrunnelsen var at dette ble brukt som motargument! Man var selvfølgelig redd for at det da ville bli vanskeligere å føre folk bak lyset når det gjaldt bløffen om CO₂ og menneskeskapt global oppvarming.

Nå ser det heldigvis ut til at klimamøtet i København skal bli en dundrende fiasko, og da er det heldigvis et helt år til neste møte. På dette året kommer det til å skje mye og det bør da etter hvert være mulig å få satt en endelig stopper for den galskapen som IPCC representerer. Denne saken har nå eksplodert i media rundt i verden, og i USA er det nå flere som vil ha en høring i kongressen for å få frem sannheten om all denne svindelen. Og da er det vel tvilsomt om det blir vedtatt en ny klimalov også i 2010. I 2015 vil ikke Koyoto protokollen være verd papiret den er skrevet på.

IPCC vil påføre medlemslandene en helt ødeleggende politikk. En politikk som vil resultere i enorme feilinvesteringer og bli en trussel mot mange lands økonomi, matforsyning og politiske stabilitet. Det massehysteri som nå er satt i gang bare på grunn av en feilaktig CO₂ hypotese medfører at det satses veldig på biodrivstoff, noe som bl.a. vil gå hardt ut over verdens matvareproduksjon. Dette bidrar nå til at matvareprisene øker kraftig og millioner av mennesker i fattige land rundt i verden har ikke råd til å kjøpe mat, og står i fare for og sulte i hjel. FNs klimapanel er i ferd med å bli verdens-samfunnets største fiende.

Støre har selv støttet dette skole prosjektet og sagt at det fremmer toleranse. De jenter og kvinner som blir undertrykt av Taliban er jeg ikke så sikker på støtter utenriksministeren vår i dette. Det må også samtidig være pinlig for vår rød-grønne regjering som er sterkt kritisk til private, og spesielt kristne kan man få inntrykk av, faktisk støtter skoler som nekter jenter skolegang eller grunnleggende rettigheter.
Er det virkelig regjeringens hensikt at man fremmer toleranse på bekostning av menneskerettighetene? Er det regjeringens hensikt å føre to vidt forskjellige linjer hva gjelder moralske krav i Norge kontra Pakistan eller andre steder i verden?

Det er mest de sidene som omhandler hennes forhold til andre statsråder og statsministeren som har fanget interessen. Men eks-statsråden har også tatt for seg andre sider av jobben som statsråd. Nemlig hennes innsats for å fremme homopolitiske verdier og agenda i samfunnet, og da spesielt kirken. Hun sier at hun var, og er fortsatt, opptatt av at kirken ikke skal ha frihet til å mene eller gjøre hva den mener er rett i denne saken. Etter hennes syn undertrykker den minoriteter og dette er utrolig provoserende for hennes rettferdighetssans. Derfor bør de heller ikke ha religionsfrihet på dette feltet.

Det er mange svakheter og mangler ved hennes argumentasjon. For det første mener altså Bekkemellem at kirken har å mene det hun mener til enhver tid om andre og deres liv? Hva da om hun selv befinner seg på siden av hva andre oppfatter som rett, da skal hun selv utsettes for tvang og press for å føye seg? Er dette hva hun oppfatter som demokrati og ytringsfrihet? Eller gjelder dette prinsippet om delvis trosfrihet kun kirken?
Et annet spørsmål blir om hun ikke finner det en smule motstridende å bruke samme midler mot kirken som hun hevder denne bruker mot andre? Hun vil diskriminere et religiøst mindretall fordi de “diskriminerer” en minoritet. Per i dag er ikke “de homofile” lenger i mindretall. De tilhører det politisk korrekte og har politisk og økonomisk støtte som andre minoriteter bare kan drømme om. Kirken derimot kjemper en for mange tapt kamp mot politisk styring og tvang. Om de ikke gjør som de får beskjed om så skal dette tvinges gjennom!

Nei, Karita. Du fremstår ikke som særlig troverdig i din tynne argumentasjon. Jeg beundrer deg for din iver og ønske om å hjelpe minoriteter. Men dette kan aldri rettferdiggjøre maktbruk mot andre menneskers overbevisning og tro.

Senterpartiet har blitt mer sosialistisk, og står nå lenger til venstre enn Arbeiderpartiet, sa valgforsker og professor Hanne Marte Narud ved Universitetet i Oslo i 2007. Også forskning i regi av Narud og kollega Henry Valen konkluderte med at Sp lå til venstre for Ap i motstanden mot private løsninger. I synet på økt skatt for de rike var Sp helt på linje med SV. Lars Sponheim hevdet samtidig at det var Åslaug Haga som trakk Sp til venstre for Ap. Med Haga kan jeg ikke se at det er mulig å bli et ikke-sosialistisk parti, framholdt Sponheim.

Sps overordnede mål er ”å utvikle et samfunn av frie selvstendige mennesker som med tru på egne evner tar ansvar for sitt eget liv og for felleskapet.”  Regjeringspartner SVs ideologi er at Staten skal ha mest mulig ansvar for oppdragelse og opplæring. I SVs prinsipprogram heter det at ”kampen for et annet samfunn er også kampen om menneskets sinn”. Sp bidro til å etablere barnehager med plass til alle unger i landet. ”Sinnene” som SV sikter til, skal også formes i en kommende heldagsskole. SVs program utelater helt familiepolitikken, avviser foreldrenes rolle i barns opplæring, og partiet har motarbeidet vår kristne kulturarv i årevis.

Dersom Sp ikke har endret syn på sin familiepolitikk, hvordan forklarer man fire nye år på sin sosialistiske plattform?

Hvilke eksempler kan Sp nevne som har beveget Ap og SV mot sentrum de siste fire årene? Mens privatskolene er borte i Sps program, er begrepet ”folkestyre” gjenganger. Partiet vil desentralisere kapital og eierskap med større innflytelse over økonomiske beslutninger. Folket skal inn i styrerommene. Musikk i ørene til SV. Men hvordan balansere fellesnytten mot egennytten? Kampen om ”sinnene” eller et samfunn av frie selvstendige mennesker? Hvor skal grensen gå mellom inngrep og overgrep, Krøgli og Limkjær, i lys av sosialismens fallitt på 1900-tallet? Sps demokratiske sinnelag har i årevis hatt klare begrensninger: Nei til EU er sosialistisk øvelse innenfor europeisk og norsk venstreside. For Sp er folkeavstemming utelukket og gjør partiets prat om ”folkestyre” til ren retorikk.

Sp er i likhet med SV også levende opptatt av Palestinakonflikten, og ”Krever at Israel følger de klare resolusjonene fra FN og avslutter blokaden og krigføringa mot den palestinske befolkningen”. Men hvorfor ikke et samtidig krav til Hamas om å fravike målet å utslette staten Israel?

Sp er for et sterkt norsk forsvar. SV i maktposisjon startet umiddelbart forsøk på å slå kiler mellom Norge, NATO og USA. La oss kjøpe svenske jagerfly!  Ja, hvorfor ikke ta opp forhandlingene om et nordisk forsvarssamarbeide (gravlagt i 1949)? SVs våteste drøm er nær ved å gå i oppfyllelse. Nylig møtte befalet til øvelse i et HV-avsnitt. Soldatene måtte bli hjemme på grunn av pengemangel! Og hæren kan knapt forsvare en middels stor potetåker. Hvorfor har partiet bidratt til at det i dag råder brukket-gevær tilstander, Krøgli og Limkjær?

Sp er kjent som en dyktig taktiker når det gjelder å skaffe seg politisk makt. Sp deltok i Syseregjeringen i 1989. Siden 2005 har partiet stått last og brast med Ap og SV. Hvis forklaringen ikke er rå politisk opportunisme, hva er da linjeskiftet annet enn et anslag av praktiserende sosialisme?

Snart jobba nesten alle for Holmengrå; kjøpe seg gardiner og kulørte kjoler: Sjå, e æ ikkje fin kanskje?

Men tiden skiftet der som her. Telegrafbestyrer Bårdsen som strøk guddommelige lyder ut av sin cello gjorde underslag; selv lensmannen hadde manko i pengebeholdningen. Da byen modna seg slapp kapitalen opp for gjødsel. Gikk i stå. Magret av og bleknet som Bårdsen før han krøp inn til sin siste hvile.

Hva skulle man nå leve av?

Per, krambodens grunnlegger som ble lam etter et slag, og kledde seg i vest for å se halvt oppgående ut, ble omsider innhentet av evigheten. Sønnen Theodor bestilte ei makeløs fin kiste. Så utspekulert at han lot den bli stående utpakka på kaia et par dager så folk kunne beundre den: Jo, Theodor var noe til kar, han!  Ho, ho! Og i arvestriden etter Per bygget Theodor nytt lokale vegg i vegg med den gamle bua. Innredet og staset som i et storbymagasin. Slo ut veggen mellom den gamle og nye boden. Sakfører Rasch, hovedeier av Segelfoss Tidende som var enerådende på markedet, og derfor kunne skrive minst mulig om det meste eller omvendt, hadde lenge truet med å starte konkurrerende virksomhet.

Men nå begynte Segelfoss å sykne hen for alvor. Arbeidsledighet ble en vane; krambua større og finere. Uten konkurranse kunne den ikke gå helt konkurs. Noe måtte jo Theodor leve av. Han hadde folk i tjeneste, og varer som skulle betales.

-Æ må reis gravstøtte over faren min, kom han på en dag bua var full av folk. Korset ble stasligere enn de gamle trekorsa og platene eller bare jordhauger som skjulte henfarne sorger og gleder. Ho, ho, men kunne sambygingan være dårligere? De stimla sammen på den overdådige bua i all sin ledighet. Snart kom det opp et par gravstøtter til. Theodor skaffa illustrasjoner i glans og priser i gull på monumenter hogd i stein.

Ny tid inntraff. Folk krita gravstøtter. Bål måtte brennes for å løsne på frosten i marka. Snart lyste kirkegården med den ene gravstøtta finere og større enn den forrige. Ingen hadde tid til å vente på våren. Kors med engler på og skravert med bokstaver ble gravstøttene krambodens levebrød den vinteren nesten:

-Vi betaler når Lofotfisket er over, Theodor noterte romslig i bøkene sine. Men til ergrelse hadde noen reist gravstøtter enda finere enn den Per hvilte under. Det gav neppe Theodor mange valg, eller? Om han ikke gikk konkurs, når alle hadde fått sine gravstøtter, og det ikke var råd til flere finere og høyere…

Slik gravla Segelfoss seg sjøl i fullt alvor.

Her slutter fortellingen om Børn av tiden og Segelfoss by. Fortsettelsen står skrevet i grått treverk, tomme vinduer og skjeve bryggekanter langs kyst og i dalfører. Men det er ikke vårt lodd å gi opp så lett. Vi stimler vi sammen i spahoteller, kulturhus, bankpalasser og varehus med det samme innholdet hvor man vender og snur på seg. Betong og glass. Selv ikke jordskjelv kan rokke ved grunnmurene, bare mangel på kapital. Høyere og finere. Effektivere. Holmengrå går igjen og forgår i stadig rikere utgaver. Det står ikke om penger! Og har du ikke råd, kjøp deg en vest så er du i alle fall halvt oppegående…

-Ka?, vi som spiser fisk på boks, røyke ferdig karva og har verden tumleplass med sko made in….

Illustrasjon: Is-utbredelse i Arktis, 2007 og 2009.

Går vi lenger tilbake, som til middelalderen for ca.1000 år siden var det mye varmere og mindre is enn i 2007 og vikingene dyrket den gang korn på Grønland. Men hvis vi går helt tilbake til perioden fra 4 til 8000 år siden, da jordaksen hellet mer mot sola, var mesteparten av breene på Svalbard borte og polhavet var isfritt i sommer-månedene. Breene på Svalbard er derfor ikke mer enn ca.3000 år gamle.

Temperaturen og is utbredelsen i Arktis følger stor sett 25-30 års vekslingene til Stillehavsstrømmen PDO som ble negativ (kaldere) i begynnelsen av 2008. Det begynte da å strømme kaldere vann opp langs kysten av Nord Amerika til Beringsstredet hvor det ble presset inn i norpolbassenget. Og resultatene lot ikke vente på seg, for allerede den 22. september 2008 kunne National Weather Service i Alaska melde at havet på ishavskysten av Alaska var 2 til 8 grader kaldere enn på samme tid i 2007. Og i USA ble det i løpet av vinteren satt over hundre nye kulderekorder.

Det var også årsaken til at man fikk meget lave temperaturer i Arktis sist vinter og isen øket kraftig i tykkelse. Dette ble bekreftet av is målingene som Alfred Wegner Instituttet gjorde i april 2009, da de med sitt spesialbygde fly (Polar-5), fløy fra Svalbard over polhavet nord for Grønland mot Canada og Alaska. De bruker en meget nøyaktig radar som er opphengt under flyet og de flyr i lav høyde når de gjør målingene. Isen var mye tykkere enn forventet og var flere steder ca.4 meter tykk. Bøyer som det Amerikanske forsvaret har lagt ut viste at isen hadde lagt på seg ca.1 meter i fra april 2008 til april 2009. Tykkest var isen nord for Ellesmere Island, hvor den var opptil 15 meter.

Man må derfor forvente at minimum is-utbredelse vil øke fremover til midten på 2030-tallet da PDO igjen vil vende og bli positiv (varmere) og isen vil igjen begynne å minke frem til et nytt minimum som antagelig vil inntreffe på 2060-tallet. Dvs. at dette er naturlige variasjoner som ikke har noe med CO₂ å gjøre, slik som FNs klimapanel vil ha oss til å tro. CO₂ påvirker drivhuseffekten i så liten grad at det knapt er målbart.

CO₂ er tvert imot en livsviktig gass, og en økning vil bidra til at alt vokser mye bedre på jorda, noe som kan redde oss fra matvarekrise.

I begynnelsen av september var også  FNs generalsekretær på befaring på isen nord for Svalbard. I den anledning fikk generalsekretæren være med på å bore hull i isen, og det fremkom da i TV reportasjen at isen på stedet var 4,5 meter tykk. Men det var selvfølgelig ingen som fortalte generalsekretæren at isen hadde lagt på seg kraftig de siste to årene.

Når vi hører disse skrekkhistoriene om at det aldri har vært mindre is i Arktis, så må det enten være noen som mangler kunnskaper, eller de prøver bevist å føre folk bak lyset. I fra media drives det for det meste en massiv feilinformasjon om klimaet, dvs. både fra TV kanalene og mesteparten av pressen. TV2 kunne for noen dager siden fortelle oss at to Tyske handelsskip hadde seilt alene gjennom nordøstpassasjen helt inntil Sibir-kysten, dvs. i Russisk farvann. På nettsiden til det tyske rederiet står det imidlertid at de fulgte en mindre konvoi som ble ledet av to Russiske atomisbrytere.

I 2007 var Nordvestpassasjen åpen og seilbar, mens det 2008 var noe is midt i passasjen, men i 2009 var det store mengder is flere steder og den øvre delen og utløpet mot Beringstredet var blokkert av store ismasser. Om 5-6 år vil antagelig nordøstpassasjen også være helt blokkert og da vil det neppe være mere snakk om skipstrafikk over polhavet.

Alle protestene på utsiden forteller om at dette er en mann som ikke kan tas på alvor i alle segmenter av hva han hevder.  Ahmadinejad er kommet til makten via valgjuks og et prestestyre som viser oss at reelt demokrati er lite forenlig med Islam som religion.  Dette er noe som gjelder alle statene i “Organisation of Islamic Conference”.  Tenk på hvor det er uro og kriger/terror i større eller mindre grad og se på dette flagglandsskapet. Gruppa over observatører lover ikke bra for fremtiden, selv om de er få.  Antallet burde vært = 0 i forhold til nasjoner.  At det finnes organisasjoner som får delta er en fordel, som de kanskje ikke utnytter godt nok.  Det skulle i praksis ikke vært behov for OIC, men det forteller i klartekst hvor viktig Islam er som maktfaktor for ledelsen i disse landene.   Det gjør det også vanskelig å nå inn fordi man her er så inndoktrinert og lydige overfor sine religiøse ledere at fornuft er et fremmedord.

Når man velger den samme dårlige metoden i FN som man brukte i Geneve da Ahmadinejad skjelte ut Israel fra UNHRC sin talerstol, det er barnslig og dumt.  Utenriksminister Støre hadde det mot og den klokskap som skulle til for å ta brodden av mye av det hatefulle budskapet som ble fremsatt i Geneve.  Han skulle hatt følge av mange andre. Det å forlate i salen i stedet  for å gi tilsvar er å innrømme at man taper og ikke har demokratiske argumenter til motsvar.  Det tjener ikke de landene som forlot salen til ære . Han var i tillegg noe mildere enn han pleier hevdes det.  Jeg nevnte litt om kapitalisme og legemidler i går. Det finnes noen få områder der kapitalismen bør skrinlegges til verdensbefolkningens glede og nytte.

At Israel bærer et stort ansvar for utviklingen av krig og terror mellom Islamister og den øvrige verden er det ikke tvil om.  Den måten Israel stormer fram med er ikke bare provoserende, den er farlig for verdensfreden og den er som sådan tåpelig.  Svarene som kommer fra Palestina og Libanon er ikke bedre der de med sine “nålestikkraketter” sender påskudd etter påskudd inn i Israel for fortsatt undertrykkelse .  Dette skulle FN ha løst for lenge siden.  Nå står vi stampe.  Ikke minst på grunn av vetoretten fra de 5 faste…

Libyas leder , Muammar al-Gadhafi, som har klart det kunststykket å unngå å bli drept gjennom hele 40 år, kan tydeligvis fremdeles få folk til å måpe sies det, men han er inne på noen sannheter som har gitt 5 nasjoner anledning til å styre FN etter eget forgodtbefinnende, ved bruk av veto.

Det bør ikke være noen ukjent at Spesielt USA og Russland , men også de tre andre, Storbritannia, Kina og Frankrike har bidratt til å trekke verden i forskjellige retninger i egeninteressens tegn i stedet for å slå ned på og å løse kriser.  Når Gadhafi hevder at sikkerhetsrådet og FN står ansvarlig for 65 kriger så tar han grundig feil.  Likevel skal ingen glemme at CIA støttet Osama Bin Laden, da han begynte å vise tenner i Afghanistan.  Det var den gang en måte for å ramme Russland. Nå har de angret det i temmelig mange vendinger.   USA er den stormakt som har begått flest store tabber i forbindelse med sin iver etter å “styre verden” i sin retning. Dernest kommer gamle Sovjetunionen og i det siste Russland som en god nummer 2 .

Dermed har Gadhafi til en viss grad rett, med sin kritikk av FNs sikkerhetsråd, der en stemme skal være en stemme og der det skal finnes makt og myndighet i stedet for avmakt og tafatthet.  Dette så vi et grelt eksempel på under avslutningen av krigen på Sri Lanka der landet vant fram i UNHRC, ikke for at de har rett i det de holder på med.  Utelukkende for at de som stemte for Sri Lanka med støtte, sliter med akkurat de samme problemer hjemme, nemlig frigjøringsfronter.  Dermed har drapene flyttet fokus og nå er det staten som dreper sine innbyggere uten at verden ser ut til å bry seg.

Det synes som om 2009 kan være starten og 2010 kan bli året der FN endres fra å være en tafatt organisasjon uten tenner til å få den tanngarden den trenger for å bruke nødvendig  makt. Presse regjeringer. Ta de skritt som er nødvendig.  Ikke som en støtte til stormaktenes interesser, men som skritt mot å endre samfunn i de retninger som er nødvendig.  Det vil koste penger.  Det vil koste nasjonalstatenes suverenitet i den forstand at FN vil kunne overprøve nasjonale tiltak når det strider mot folkeretten og fornuften for verdensfreden.

Det punktet ligger langt inn, men er åpenbart helt nødvendig for å komme i mål… Jeg håper at Obama vil være en pådriver for å komme i den posisjonen og det første skrittet må være å fortelle at de frasier seg vetoretten i Sikkerhetsrådet, dersom de andre fire gjør det samme.

Deretter bygges FN opp til den organisasjonen den skal være.   En organisasjon for global sikkerhet til glede og nytte for all verdens befolkninger.  Der skal fred , sikkerhet, menneskerettigheter og helserettigheter stå i fokus for globale interesser uten begrensninger fra enkelte nasjonalstaters påvirkning.

Kina er den eneste nasjonen som ikke har hatt koloniinteresser i andre land, men som har bygget opp sine egne “kolonier” i en rekke byer og nasjoner over hele verden.  Dette har de klart, ikke ved å være krigerske, men ved å være nøysomme, dyktige og ikke minst meget arbeidssomme ( I tillegg til en del ulovlige metoder).  Nå er de i ferd med å bli en stormakt og har i den sammenheng også bidratt til påvirkning av den globale virkelighet.  I tillegg til at de er den nasjonen som har overtatt de størstee delene  av verdens produksjon av mange produkter og matvarer.  Utelukkende basert på jaget etter fortjeste og helt uten tanker for nasjonale interesser i de land der produksjonen er blitt avgitt .

Hva som er i felleskapeness interesser er sjelden vanskelig å finne fram til.  Til nå har det vært umulig å gjennomføre.  Det kan kanskje bli klima for endringer…

Nå er det heller ikke så vanskelig å se at særlig Storbritannia har støttet USA langt mer enn Franskmennene og det ligger vel i de historiske fakta også med spenninger som har flere hundre år gamle røtter i Europa. Tilbake til den tiden da franskmenn og engelskmenn sloss om det nye landet som ble til Amerika.

Foto-lisens: Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0-lisensen.

Les politianmeldelsen til Oslo kriminalpoliti datert 8. September 2009. Den er innlevert av Kristen Jarle Blindheim (60), Per-Aslak Ertresvåg (77) og Einar Langset (64).

Politianmeldelsen innleveres mot norske politimyndigheter generelt, subsidiert mot PST. At PST trekkes inn skyldes bl.a. at PST-sjef Jørn Holme i Dagsavisen den 14.8.2003 skriver: ”Globaliseringskritikere truer rikets sikkerhet”.

Undertegnede har kjent Ertresvåg i ca. 5 år og hatt flere møter med ham og kjenner ham godt hva gjelder det som omhandles i politianmeldelsen. Som Ertresvåg selv gjør i selve politianmeldelsen, fokuserer han på sine to siste bøker, ”Makten Bak Makten” (2006) og ”Sov mitt lille Norge” (2008) hvis politiet som Ertresvåg skriver: ” – - – - – hvis politiet kan mangle kompetanse på noen av de anklagepunkter som er reist foran.” Jeg anbefaler på det sterkeste at disse bøkene leses for å forstå hvordan samfunnet er skrudd sammen.

Overvåkning av mennesker er et sentralt tema via mind-controll og bruk av diverse former for stråling. Stråling – av forskjellige typer og metoder – har de nevnte 3 herrer vært utsatt for i betydelig grad, noe som også utgjør en trussel mot deres liv og helse.

Jeg oppfordrer som sagt: Les bøkene til Ertresvåg, – og ikke minst politianmeldelsen som media bør trykke umiddelbart.

–

Til Oslo kriminalpoliti

Anmeldelse av politiske overgrep, brudd på menneskerettigheter, angrep på ytringsfriheten, frihetsberøvelse, overvåking og ulovlig elektromagnetisk bestråling o.a.

På vegne av ingeniør og oppfinner Einar Langset, Molde, småbruker og oppfinner Kristen Jarle Blindheim, Sykkylven, og meg selv, tidligere sjef for Venstres Pressekontor og sjefredaktør i Inter Press Service (IPS), innleveres denne anmeldelse mot norske politimyndigheter generelt, subsidiært mot PST.

I sum dreier det seg om en rekke overgrep, av politisk karakter mot oss som enkeltpersoner. Einar Langset har to ganger tidligere innlevert politianmeldelse i saken på sitt hjemsted, uten noen reaksjon. På eget grunnlag har også Per-Aslak Ertresvåg levert anmeldelse til politiet i Oslo. Også i det tilfellet er saken avfeid.

Hver for oss har vi opplevd overgrep som bryter norsk lov, menneskerettsbrudd, angrep på ytringsfriheten, frihetsberøvelse, ulovlig politisk overvåking, innbrudd, tyveri av bøker og dokumenter, ulovlig bruk av lavfrekvent bestråling med fare for liv og helse, og et mulig drapsforsøk – vi har vansker med helt å se bort fra aktiv eller passiv medvirkning fra PSTs side, eller fra grupper eller enkeltpersoner med en eller annen tilknytning til dette miljøet.

Tidligere statssekretær (senere sjef for PST) Jørn Holme, har offentlig gjort kjent at ”Globaliseringskritikere truer rikets sikkerhet”. Denne uttalelsen står i eklatant strid med Lund-kommisjonens klare advarsel og konklusjon: Verken politiet eller andre har rett til å stigmatisere politiske oppfatninger. Den tidligere PST.sjef har således gått utenfor sitt mandat.

Vi tre er alle lovlydige borgere av det norske samfunnet og kan ikke akseptere å bli møtt med ignoranse og arroganse fra nettopp det hold hvis eksistensberettigelse ligger i å beskytte lovlydige borgere. Vi krever at politi og påtalemyndighet oppfyller de krav samfunnet setter til det.

Flere personer her i landet har levd med tilsvarende overgrep som de vi har erfaringer med. Vi vil derfor utfordre norske myndigheter, samt de mer diffuse, men åpenbart sterke fremmede maktstrukturer som i dølgsmål har bygd seg opp i landet vårt og som i økende grad gjør seg gjeldende i politikken, i norsk økonomi og i hverdagen for vanlige mennesker.

Vi har varslet den norske Helsingforskomiteen, Amnesty International og også Senter for menneskerettigheter ved UiO, om våre erfaringer og situasjon. Vi ber disse om å stå sammen med oss i vern av de rettsverdier og den rettssikkerhet som alle trenger, men som dessverre ikke lenger synes å kunne bli tatt for gitt.

Vi antar at politiet kan mangle kompetanse på noen av de anklagepunkter   som er reist foran. Som nyttig veiledning og dokumentasjon vil vi derfor bl.a. gjerne vise til de to viktige bøkene av Per-Aslak Ertresvåg: Makten bak makten (2006) og Sov, mitt lille Norge (2008) med forord av henholdsvis generalmajor Torkel Hovland og Edvard D. Vogt, professor Emeritus ved Det juridiske fakultet, UiB.

Kristen Jarle Blindheim (sign)

Einar Langset (sign)

Per-Aslak Ertresvåg (sign)