Det er alltid interessant å lytte til Usman Rana. Ikke alltid for at det han hevder er så korrekt,  men fordi han i allefall er konsekvent i de virkemidler og den metodikken han prediker.  Dette kom 56 minutter ut i programmet og han hadde dermed svært liten tid. Det må tale til hans forsvar.

Likevel var det litt merkelig å høre. Rana vil anonymisere søknader fra mennesker med innvandrerbakgrunn når de søker arbeide.  Dette for å sikre at de kan komme til intervjuer uten å bli skviset på grunn av navnet. Dette blir en meget uheldig måte å organisere det på!

Slik jeg ser det er det langt viktigere at man i innvanderermiljøene begynner å stille seg åpne for intergrering.  Så langt er det som kommer av ut- og innspill spesialbehandling på grunn av et eller annet, for meg,  sviktende argument.  Dette er Norge.  Et kongerike som har eksistert i relativ lang tid og som har bygget opp sitt omdømme og sitt rykte i løpet av de siste 150 årene.  Det å bruke falske navn har ikke vært aktuell problemstilling eller “anonymisering” som Rana kaller det.  Tilpasning?  Adaptering av Norske ideer og grunnleggende interesser og plikter?  Er det vanskelig? I så fall hvorfor?  Intergrering er ikke noe man gjør for deg.  Det er noe du arbeider deg inn i!

Hadia Tajik kom som eneste innvandrer inn på Stortinget ved valget.  Med et nødskrik.  Dog er hun Norsk i sin tenkemåte, på samme måte som  Abid Raja var i store deler av valgkampen selv om han ikke kom inn.  En del av de øvrige var litt for mye “innvandrere” og det er der skoen trykker. Man stemmer ikke på dem fordi de er innvandrere, men fordi de deltar i samfunnet på lik linje med alle andre.

Det som og er normalt fra Rana og som gjør at hans innlegg er rimelig useriøse etter mitt syn er hans tilbakevendene angrep på FRP.  Ikke for at det er reelt det han sier, men for at han mener FRP motarbeider hans særinteresser.

Rana vil også at Sikher med turban skal få bruke dette i sitt arbeide?  Ikke noe vansker med det, om de velger arbeide der dette ikke er noe problem.  På samme måte som med hijab så er dette fortsatt Norge.  Det skal ikke og bør ikke alltid være vi, nordmenn, som skal tilpasse oss hva Sikher eller muslimer måtte ønske seg.  Om det er et problem, så beklager, men det er ikke vårt. Intergrering er ikke en enkel prosess, men man må ville det for å komme dit.

Etnifiseringen i Osloskolen skal organiseres med bussing?  Dette som man benyttet i forbindelse med intergreringsmetodikken i USA for en rekke år tilbake.  Det funker i Årshus , så hvorfor ikke prøve, selv om det kanskje ville vært bedre å forsøke å få spredt innvandrene over hele landet og i alle distrikter for bedre intergrering av alle.

Likevel er det  igjen et opplegg der norske myndigheter skal tilpasse seg at man ønsker fra innvandrere å bosette seg i segregerte områder.  Ville det ikke være bedre løsninger å jobbe for større intergrasjon?

Så kommer dette stadig tilbakevendene, styrking av Islamsk råd.  Hvorfor det?  Det blir ikke mindre radikalisering av å styrke radikale ledere.   Hvorfor er det så vanskelig for innvandrere eller i dette tilfelle muslimer, siden det går på islam, at de intergrerer seg til Norske styringsorganer.  Vi ser at en del av de som gjør det blir hetset, som Hajik opplevde.  Vi ser at noen som gifter seg ut over det andre har en mening om,  plages og henges ut.  Dermed er det innvandrermiljøene som sliter med sine gamle vaner. Det må man på et eller annet tidspunkt ta fatt i før det er blitt for sent.

Usman Rana virker som en relativ tilpasset ung mann, men er det i realiteten bare et skalkeskjul for lettere å slippe til som en mellommann?  Jeg stiller spørsmålet fordi han alltid hakker på FRP, som han gjerne skal få være uenig med, men da bør det bli mer på sak og mindre på generell basis.  Uansett om han liker det eller ikke så fikk de tett på 23% av stemmetallet ved dette valget.

Så hevder han konstant at meningen med tilpassning  nesten uten unntak skal gå en vei, fra norsk etnisk metode og hverdag med tilpasning og aksept for det fremmedartede.

Jeg innser at det må virke fremmedartet å komme til Norge både med tanke på hvordan landet ser ut, hvordan vi lever og bor og hvordan vi tenker og tror.  Jeg aksepterer også at mange må flykte fra sitt hjemland for ikke å miste livet, men da må vel det vesentlige være å starte på nytt?

Om man da i en slik vanskelig situasjon fortsatt skal gli inn i miljøer som man har flyktet fra? Bare med den forskjellen at de befinner seg i Norge?  Det blir ikke så rent lite feil etter mitt syn.

Helt klart skal vi tilpasse oss en rekke forhold som må til til for at våre innvandrere, aksepterte asylanter og godtatte flyktninger skal klare å trives.   Det skulle bare mangle.  Derfra til å mer eller mindre konsekvent kreve at vi skal tilpasse oss alle de forhold som våre innvandrer synes er viktig?  I verste fall at de skal kunne søker jobb under anonymitet og forlange å bruke tradisjonell klesdrakt uansett nasjonale aksepterte regler?

Slik jeg ser det, er det på tide at tenker oss nøye om, fordi dette går i retning som vi ikke er tjent med.

Over 120 000 barn og unge går i kulturskole i Norge. Fra 2006-2009 fikk om lag 4 000 flere plass, men mange står fortsatt på venteliste.  I opplæringsloven er det slått fast at alle kommuner skal ha tilbud om kulturskole, men det er store forskjeller mellom kommunene både når det gjelder tilbud og pris.

Regjeringens mål er at flere skal få utvikle sine talenter og få gode opplevelser med kunst og kultur. I skolen skal kunst og kultur både ha en sentral plass som fag og kunnskapsområder, og kunne bidra til variasjon og motiverende arbeidsmåter.

Tiltak for å sikre kulturskole for alle
I Kulturløftet 2 lovet regjeringen at kulturskolen skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi samtidig som man ønsker å utrede et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole. Et samarbeid mellom kulturskole og SFO kan gi mange flere et kulturskoletilbud og gi mer kvalitet i SFO.  Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen.

• Et utvalg under ledelse av førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo, Theo Koritzinsky, skal utrede ”Et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole”. Mandat og øvrige utvalgsmedlemmer vil komme kort tid etter valget, og utvalget vil levere sin innstilling våren 2010.
• En ny øremerket støtteordning for å utvikle nye kulturskoletilbud. Dette kan eksempelvis være forsøk med nye uttrykksformer, ny organisering av kulturaktiviteter og nye former for samarbeid med lokale kulturkrefter.
• Lokale forsøk med kulturskoletilbud i SFO. Ulike modeller med og uten foreldrebetaling skal forsøkes ut. Forsøk vil omfatte 7 000 – 10 000 barn.
• Det bevilges midler til øremerket støtteordning og lokale forsøk med kulturskoletilbud i statsbudsjettet for 2010.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Det er ikke med lett hjerte at Jahr forlater stillingen:

- Jeg skjønner at noen kanskje vil tenke at jeg selger meg selv. Det er vanskelig å forlate en by man brenner for og et hjertebarn slik som TEIPfestivalen. Men akkurat nå er det riktig. Jeg må bare berømme folk som Frode Halvorsen (Pstereo) og Thomas Ryjord (Storåsfestivalen) som har stått løpet ut i årevis og bygget opp noen fantastiske festivaler

For Jahr er ikke det at hun flytter ensbetydende med at hun ikke kommer til å engasjere seg i TEIPfestivalen i framtiden.

- Jeg håper jeg kan være en slags ambassadør for Trondheim og TEIPfestivalen i Oslo. Kanskje er neste steg å ta det trønderske musikkmiljøet ned til Oslo og lage en TEIP:Oslo. Kanskje pressen da endelig skjønner at det ikke bare er i Oslo og Bergen ting skjer?

Tanken bak TEIPfestivalen var å starte et trøndersk motstykke til by:Larm, der lokale artister og musikkbransje kunne møtes og vise seg frem. Jahr har bakgrunn fra Radio Revolt (tidl. Studentradion i Trondheim), og hun trekker klare paralleller mellom Radio Revolts rolle og oppgave som formidler av lokal musikk, og TEIPfestivalens visjon om å vise frem lokale artister: – TEIPfestivalen er en forlengelse av Radio Revolts musikkprofil. Vi tar vår rolle som musikkformidler seriøst

Jahr forklarer videre at hun oppfordrer artister til å sende singler til Radio Revolt: – Det er ingen skam i å  være iherdig. På godt og vondt har mange av dagens artister også fått jobben som promotører. Det er viktig at de ikke glemmer at de må gjøre seg bemerket. Når man mottar flere hundre skiver ukentlig, sier det seg selv at det må en grov utsilingsprosess til

Blant tiltakene Jahr er ekstra fornøyd med, er TEIPseminaret som ble arrangert for første gang under årets TEIP. Jahr håper at seminaret blir videreført:

- TEIPseminaret er viktig. Oppmøtet og temperaturen på samtalen under seminaret bar vitne om det. Det er åpenbart et behov for en uformell møteplass der bransjen kan møtes og samles om å styrke byens tilbud og posisjon nasjonalt. Trondheim blir alt for ofte glemt bort i den store sammenhengen. Vi trenger ikke flere Bergensbølger, men en trøndertsunami

Nå håper Jahr at Sortland kan videreføre arbeidet:

- Jeg kan ikke tenke meg noen som er bedre egnet til å videreføre TEIPfestivalens verdier. Sarah kjenner Radio Revolt, hun har bodd i byen og jobbet med og opp mot kulturlivet i flere år, både som journalist og kulturarbeider

Sortland gleder seg til å ta fatt på jobben som festivalsjef:

- Det er både med glede og vemod jeg tar over stillingen som festivalsjef. Anne har gjort utrolig mye bra for TEIP, og hun kommer vil bli savnet. Samtidig gleder jeg masse til å jobbe mot TEIP’10 og håper det blir en flott festival som kan løfte kulturlivet i Trondheim og teipe byen sammen enda en gang

TEIPfestivalen ble arrangert for andre gang i mars 2009. Konserter og livesendinger med Radio Revolt fant sted på seks utesteder og over tre dager. TEIP’10 blir antakeligvis ikke helt den samme:

- Vi trenger en omorganisering, sier Sortland. Færre konserter på færre scener, strammere profil, bedre markedsføring og flere gratis dagtidsarrangementer

Til tross for forbedringsbehovene, mener Jahr at det sakte men sikkert er mulig å se resultatene av arbeidet.

- Et band som Brokedown Palace har fått et skikkelig puff i rumpa og flere spillejobber etter at vi valgte å trekke dem frem under TEIPseminaret. Samtidig er vi bare drahjelp, og skal ikke overvurdere vår rolle. Det er tross alt artistene som lager musikken

Sortland håper at engasjementet for det trønderske kulturlivet kan videreføres til de kommende årenes festivaler. Sortland er fornøyd med modellen festivalen tar i bruk, der de lokale utestedene drar en stor del av lasset. Men hun ønsker en større samling om festivalens verdier:

- For virkelig å kunne bidra til TEIPfestivalen, trenger vi bidragsytere som klarer å tenke lengre enn profitt. Selvfølgelig skal festivalen være sunn og godt økonomisk fundert. Men vi trenger også enighet om at festivalen har en større nytte enn den enkelte organisasjonens egeninteresser

TEIP2010 blir arrangert i april 2010.