I virkeligheten vil de bo og arbeide på boenhet i Moskva, et slags kunstig romfartøy på bakken. Formålet er å finne ut mer om de fysiske og psykologiske konsekvensene av en lang reise i rommet.

Fremtidig ferd

Eksperimentet er en del av ESAs og Russlands institutt for biomedisinske problemers Mars500-program. For den europeiske romorganisasjonens del, er programmet opprettet som en del av forberedelsene til fremtidige mars- og måneferder.

Eksperimentet skulle egentlig ha vært gjennomført i fjor, men har blitt utsatt. Nå ønsker ESA to frivillige og to reserver.

Alt i alt vil seks personer låses inn i boenhetene. Nordmenn kan søke.

Seks personer gjennomførte en testrunde på 105 dager i de samme fasilitetene i sommer, en test som ble ansett som en suksess.

Frem og tilbake

Mannskapet vil følge et program som er laget for å simulere en 250-dagers ferd til Mars, en 30-dagers utforsking av Mars-overflaten og 240-dagers tur tilbake til jorda.

Under gjennomføringen av overflateutforskingen vil halvparten av mannskapet flyttes til fasilitetens Mars-simulator og luken til resten av boenhetene vil bli lukket.

Kandidatene bør være mellom 20 og 50 år, motiverte, ha god helse og ikke være høyere enn 185 centimeter. De bør kunne snakke enten engelsk eller russisk. Søknadsfrist er 5. november.

Kandidatene bør ha en bakgrunn og erfaring fra en eller flere av disse feltene: Medisin, biologi, data, elektronikk og mekanikk. Utvelgelsen vil skje basert på utdannelse, erfaring, helsetilstand og sosiale vaner. Prosessen er relativt lik den som astronautkandidater må gjennom.

Uten dusj

For å gjøre simuleringen mest mulig identisk med de antatte forholdene på en slik reise, vil ”astronautene” bli utsatt for et arbeidsmiljø som ligner det som er på den internasjonale romstasjonen. Det betyr lite plass, begrensede rasjoner og ikke minst mangel på praktikaliteter som for eksempel dusj.

Vektløshet og kosmisk stråling vil ikke bli simulert.

Blir de frivillige syke under ferden, må de behandles av sine medreisende i en liten sykestue som kan ta inntil to personer.

Under hele ferden skal mannskapet jobbe som om de var på reise mellom planetene. Dermed vil kontakten med omverden bli mer og mer begrenset, og tiden det tar for beskjeder å reise fram og tilbake vil bli forlenget slik at følelsen av isolasjon øker etter hvert som mannskapet kommer ”nærmere” Mars.

Mer informasjon finner du hos ESA.

Kilde: Norsk Romsenter

Gjennom utbyggingen på Svalbard, kombinert med sensorstasjonen ved Troll-basen i Antarktisk, har Galileo en bedre dekning i nord- og sørområdene enn hvis Norge ikke hadde deltatt i Galileoprosjektet.

Fra pol til pol

- Når vi fikk gjenomslag med Svalbard og Troll, fikk vi kontroll på de nordligste og sørligste stasjonene. Dette er viktig fordi det ikke finnes noen alternativer til så god geometrisk spredning av bakkereferansestasjonene i systemet, sier Steinar Thomsen, seksjonssjef for satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.

Galileo blir et nytt satellittnavigasjonssystem som etter hvert kan brukes sømløst med amerikanske GPS. Det vil sørge for bedre dekning og nøyaktighet i nordområdene, der det i dag er vanskelig å få pålitelig posisjonering med GPS. Dette er viktig blant annet for skips- og luftfart, og for en hel rekke andre anvendelser.

Siden Galileo er utviklet som et sivilt system, er målet at det skal være en offentlig tjeneste som skal være mer pålitelig enn GPS. Ikke minst er de politiske fordelene store. Satellittnavigasjon er samfunnskritisk infrastruktur og med et eget system blir ikke Europa avhengige av andre lands systemer.

Kollektivt løft

Galileo er nå et EU-prosjekt og det er ingen selvfølge at Norge skulle bli så dypt involvert som vi er. Stasjonene på Svalbard og Troll er meget viktige for at systemet skal fungere som tiltenkt og gjøre navigasjon i Sørishavet og nordområdene bedre for alle.

Foto: KSAT - Her monteres Galileos første sensorstasjon på Svalbard.

- Med disse stasjonene gjør Norge et kollektivt løft for å bedre infrastrukturen i Europa. Det er veldig bra at vi får til dette til tross for at vi er utenfor EU, sier Thomsen.

I sin ferdige form vil Galileo bestå av 30 satellitter og et stort antall bakkestasjoner over hele verden. Målet er at en stor del av satellittene skal være oppe innen 2013.

Det nye navigasjonssystemet er EUs første program for en felles infrastruktur.

Galileo vil gi bedre satellittsignaler i områder hvor det i dag er dårlig dekning. Det gjelder særlig i nordområdene, noe som vil ha stor betydning for Norge i forbindelse med blant annet fiskeri, sjøtransport, ressursforvaltning og suverenitetshevdelse.

Galileo vil også bidra til sikrere tilgang i byområder og andre områder med terrengskjerming.

Galileos totalbudsjett er på 3,4 milliarder euro eller rundt 27 milliarder norske kroner.

Les også:

Regjeringen går for Galileo

Stø kurs for Galileo

Galileostasjon i Antarktis

Kilde: Norsk Romsenter

Forskere ved det tyske romsenteret DLR har satt sammen månedlige totale ozondata fra ESAs satellitter ERS-2 og Envisat, samt MetOp-A som eies av den europeiske meteorologiorganisasjonen EUMETSAT.

Målingene viser en svak økning av total ozon i atmosfæren. I løpet av 14 år har den økt med en prosent per tiår. Resultatet har blitt bekreftet gjennom sammenligninger med bakkebaserte målinger.

UV-filter

Ozon er et beskyttende lag som befinner seg rundt 25 kilometer over oss i atmosfæren. Det fungerer som et filter mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola.

Over 200 atmosfæreforskere var samlet på en konferanse i Barcelona tidligere i måneden for å presentere helt ferske resultater.

Forskere fra Chalmers tekniske høgskole i Gøteborg presenterte også sine funn. De sammenlignet data fra amerikanske jordobservasjonssatellitter med data fra flere av de europeiske for å undersøke langtidstrendene i ozonlaget. Deres data kunne påvise en reduksjon av ozonlaget fra 1979 til 1997, men deretter har det blitt litt tykkere.

Trendskifte

Nedgangen fra 1979 til 1997 lå på rundt sju prosent, mens et klart statistisk signifikant trendskifte kom rundt 1997. Den lille økningen som er observert frem til 2008 er derimot ikke statistisk forskjellig fra en nulltrend ennå.

- Vi håper å se en signifikant tilbakekomst av ozon i løpet av de neste årene når vi bruker lengre, utvidete satellitt-tidsserier, sier Jo Urban ved det svenske universitetet til ESAs nettsider.

Reduksjonen av ozonlaget er et resultat av menneskeskapte kjemikalier som brom- og klorgasser som lever lenge i atmosfæren. Montreal-protokollen ble vedtatt i 1987 for å regulere og fase ut produksjonen av slike gasser.

- Montreal-protokollen ble introdusert i 1987 og romorganisasjonene så straks at de både hadde ansvar og muligheter til å bidra, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Effekten av Montrealprotokollen vises klart i satellittobservasjoner av både ozon og slike kjemikalier.

Forskere fra Universitet i Bremen har gjennomført en trendanalyse av brom-monoksid (BrO) i stratosfæren fra 2002 til 2008. BrO er et ekstremt effektivt middel mot ozon.

Mindre BrO

Resultatene viser at innholdet av BrO i stratosfæren er på vei ned. Dette er også første gang en slik nedgang er blitt observert fra rommet.

Ozonmålere har etter hvert blitt en av standardutrustningene på jordobservasjonssatellitter. Europa var tidlig ute.

- Det var teknisk sett ikke mulig å sette en ozonmåler på ESAs første jordobservasjonssatellitt ERS-1, men da ERS-2 ble skutt opp i 1995 var et ozon-instrument på plass, sier Wahl.

Han legger til at Norsk institutt for luftforskning har en viktig rolle i valideringen av atmosfæreinstrumentene på ESAs satellitter, og bruker slike satellittdata til måling av UV-stråling i Norge.

Kilde: Norsk Romsenter

Jordobservasjonssatellitten Sentinel 1. Illustrasjon: ESA.

Dette representerer et gjennombrudd for KDAs nye produktsatsing, kalt KARMA.

Sentinel-satellittene er Europas nye satellitter for miljøovervåkning og jordobservasjon. I mange år fremover vil de levere data som er viktige for blant annet økonomi, forskning, ressursforvaltning og samfunnssikkerhet i Norge.

Styrer panelene

KARMA, som er en forkortelse for KONGSBERG Adaptable Rotation Mechanism Assembly, er mekanismer som kan brukes til styring av solcellepaneler (Solar Array Drive Mechanism) og peking med antenner (Antenna Pointing Mechanisms).

KDA kan levere KARMA som frittstående mekanismer som blir integrert med kundens eksisterende kontroll-elektronikk eller som et integrert system der KDA leverer sin egen kontroll-elektronikk.

Kontrakten til Sentinel-1 og -3 innebærer leveranse av mekanismer til Thales Alenia Space som er hovedkontraktør for satellittene.

Slik skal Sentinel 2 se ut. Illustrasjon: ESA.

16 millioner

Sentinel-kontraktene består av to deler. En leveranse til de første versjonene (kalt 1A og 3A) har en samlet verdi på i overkant av 16 millioner kroner (1, 9 millioner euro). I tillegg har KDA en til en opsjon på leveranser til Sentinel 1B og 3B.

For KDA er KARMA en langsiktig satsing på utvikling og leveranse av mekanismer til et bredere kommersielt og repeterende marked.

Satsingen baserer seg på KDAs omfattende erfaring og leveranser av mekanismer til rommet, deriblant til romsondene Rosetta, Venus Express og Mars Express.

Utviklingen av KARMA er en videreføring av leveransene til Rosetta, Mars og Venus Express. Norsk Romsenter har gitt utviklingsstøtte til konseptutviklingen.

Utviklingsstøtte

- I tillegg har Norsk Romsenter vært en særdeles viktig støttespiller for å sikre 50 prosent finansiering fra ESAs GSTP-program (General Support Technology Program)  til full utvikling og kvalifisering av KARMA-produktet som ble tilbudt til Sentinel 1 og 3, sier Stig Sælebakke, markedssjef for romfartsavdelingen på Kongsberg.

- Det har vært et kontinuerlig løp fra Rosetta og vi har jobbet tett med Romsenteret. Vi har fått god finansiell hjelp via følgemidlene og Romsenteret har jobbet for oss og sikret oss en god posisjon får å få kontrakten, sier han.

Sentinel 3. Illustrasjon: ESA.

GSTP er etablert for å gi støtte til teknologier som er modne nok til at de er nesten klare for å bli tatt i bruk i eventuelle prosjekter. Programmet har vært flittig brukt av norsk industri.

- Det er gledelig å se at mangeårig utviklingsarbeid nå gir resultater, og at norsk industri her er med på å gi viktige bidrag til miljøovervåking, sier Rune Eriksen, seksjonssjef for industrikoordinering ved Norsk Romsenter.

Tre Sentinel-satellitter skal bygges. Det er ingen hemmelighet at KDA også ønsker å levere sine mekanismer til Sentinel-2.

- Solar Array Drive er veldig viktig for oss. Vi satser mye på dette og ønsker å bygge markedsandeler. Sentinel er et prestisjeprosjekt, sier Sælebakke.

Sentinel-1 er en radarsatellitt som kan bli spesielt viktig for Norge. Radaren kan nemlig se gjennom skydekket og levere data uansett vær.

Dermed vil Sentinel-1 bli en arbeidshest for blant annet overvåkning av oljesøl og for skipsdeteksjon langs hele norskekysten. Satellitten vil også gi data til isvarsling i polhavet. Den har også instrumenter til å kartlegge rasfare i fjellet.

Sentinel-1 skulle etter planen skytes opp i slutten av 2011, men på grunn av jordskjelvskader på fabrikken der satellitten bygges, utsettes oppskytingen til mai 2012.

Kilde: Norsk Romsenter