– Dette vil være et viktig tiltak for å lette håndteringen av pandemien, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Henstillingen innebærer ingen endring av arbeidstakers rett til å benytte egenmelding fire ganger per år.

Dette er et midlertidig tiltak, og det vil opphøre når helsemyndighetene konstaterer at det ikke lenger er behov for det.

Regjeringen og arbeidslivets parter understreker at det er den enkelte arbeidsgiver som må informere sine arbeidstakere om at det er gitt adgang til utvidet egenmelding i bedriften, og det er til sin arbeidsgiver arbeidstaker må henvende seg dersom vedkommende er i tvil.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

Vaksinebidragene vil kanaliseres gjennom Verdens helseorganisasjon, WHO, som vil sikre at mange av de fattigste i utviklingsland får tilgang til beskyttelse mot influensaviruset. I Norge vil saken legges fram for Stortinget, som vil ta den endelige beslutningen når det gjelder det norske vaksinebidraget.

-Vi har hatt mulighet til å være tidlig ute og sikre god vaksinedekning for den norske befolkningen og det er godt å vite at vi nå kan bidra globalt, sier helse og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

-Dette er et viktig initiativ og en ny form for global solidaritet. De fattigste lider allerede under svake helsesystemer i mange utviklingsland. I tillegg kommer nå pandemien. Det er derfor helt nødvendig at vi sammen bidrar til å løse en global krise som ikke kjenner landegrenser. Prioritet må gis til de mest sårbare gruppene – særlig til gravide kvinner og til helsepersonell, sier utenriksminister Støre.

Norges holdning omtales i dag i en pressemelding fra USAs president Barack Obama.

Kilde: Utenriksdepartementet

– Jeg har siden Verdens helseorganisasjon (WHO) varslet om utbrudd av et nytt influensavirus fredag 24. april, fulgt de faglige rådene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

– Jeg er tilfreds med at Folkehelseinstituttet har gjennomført en konsultasjonsrunde som sikrer at anbefalingene er bredt forankret i fagmiljøer og hos de gruppene som blir berørt, sier Hanssen.
Anbefalingene er utarbeidet i samråd med Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk, og har vært forelagt relevante pasientforeninger, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Pandemikomiteen og de regionale helseforetakene.

Les mer om anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) på Pandemi.no.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

– Det er svært gledelig å se at sukkerinntaket er betydelig redusert og at de fleste toåringene nå ikke får i seg mer sukker enn anbefalt, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen om tallene i en fersk rapport fra Helsedirektoratet.

Den nye undersøkelsen, som er gjennomført av Universitetet i Oslo på oppdrag fra Helsedirektoratet og Mattilsynet, viser at norske toåringers inntak av tilsatt sukker og søt drikke nå er langt lavere enn i 1999. En gjennomsnittlig toåring drikker nå 0,6 dl søt drikke per dag mot 1,9 dl i 1999. Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt ti prosent av energien skal komme fra tilsatt sukker, og 84 prosent av toåringene er nå innenfor denne anbefalingen (45 prosent i 1999).

Det samlede inntaket av grønnsaker, poteter, frukt (inkludert juice) og bær har økt med nesten 50 g per barn per dag siden sist kartlegging, opp til vel 300 g per dag. Forbruket av helmelk er kraftig redusert til fordel for magrere melketyper.

– At toåringene nå har bedre kostvaner lover godt for framtida – sier helse- og omsorgsministeren. Vi vet at kostholdet betyr mye for helsa, og at vaner etableres tidlig. Utfordringen nå blir å vedlikeholde de gode vanene, øke frukt og grønt inntaket enda mer og ikke minst få med oss det mindretallet som enda har for høyt sukkerinntak.

– Når nå så å si alle toåringer går i barnehage, er dette en kjempeviktig arena for oss for å utjevne sosiale forskjeller i kostholdet. Derfor har vi da også de senere årene gjort en innsats for å stimulere til bedre kostvaner i barnehagene, sier helse- og omsorgministeren.

– I tillegg har jeg forventninger til at tiltak som nøkkelhullsmerking av mat og avgiften på søte drikker vil bidra til sunnere kostvaner blant både små og store, sier Hanssen.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen tar for seg kostholdet til landets to år gamle barn. Kostholdet ble undersøkt ved hjelp av et spørreskjema til barnets foreldre/foresatte. 1674 barn ble inkludert i analysene. Dette tilsvarer en svarprosent på 56. Datainnsamlinga ble gjennomført høsten 2007.

Formålet med undersøkelsen var å øke kunnskapen om kostholdet til småbarn i Norge, for å få et bedre grunnlag for å gi råd om kosthold og forebygge kostholdsrelaterte helseproblemer i denne aldersgruppa.

Undersøkelsen inngår som en del av systemet for kartlegging av kostholdet i den norske befolkningen. Dette er ett av tiltaksområdene i Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) som ble lagt fram av regjeringen i januar 2007.

Les rapporten på Helsedirektoratets nettside:

http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/to_ringer_spiser_mindre_sukker_550174

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

Bergen opplever nå en betydelig økning av overdosetilfeller, illegal omsetning av rusmidler og økende elendighet blant rusmiddelavhengige. Dette har skapt økt bevissthet om situasjonen og større politisk engasjement for å finne bedre løsninger.

– Det er behov for å avhjelpe situasjonen i Bergen med tiltak som virker raskt, slik som etablering av rusakutt og økt behandlingskapasitet. Samtidig må vi i fellesskap satse kraftigere på forebygging og tildelig intervensjon, spesielt overfor de unge, sier Hanssen.

Bergen kommune og HF Bergen har utarbeidet en felles søknad som ble oversendt Helsedirektoratet i slutten av august. Tilskuddet ytes til Bergen kommune og inngår som del av opptrappingsplanen for rusfeltet.

Bergen kommune og Helse Bergen skriver i sin søknad at hovedoppgavene for et rusakuttmottak vil være innenfor områdene:

• akutt avrusing
• kortere avgiftningsforløp
• medisinske og psykologiske undersøkelser
• sosialfaglige kartlegginger
• henvisninger
• kontakt med relevante instanser i spesialisthelsetjenesten inklusiv private ideelle institusjoner, eller i kommunen.

Første fase av rusakutt i Bergen vil være etableringen av en akuttpost med seks senger ved Bergen legevakt.  Videre tenkes det en fase to med etablering av en stabiliseringspost med tolv senger. Det er fase én det nå bevilges penger til.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

I Helse Vest RHF er tilbudet uendret. To av de private klinikkene de har avtale med, har brukt opp avtalt ramme for 2009.
Helse Midt-Norge RHF melder om uendret tilbud, og at en av institusjonene de har avtale med har brukt opp rammen for 2009.

I Helse Nord RHF er tilbudet uendret. De private institusjonene skal i følge avtalen ha en jevn produksjon slik at midlene brukes fordelt over året, noe institusjonene har innfridd.

I Helse Sør-Øst RHF var aktiviteten så høy i første halvdel av 2009 at det var nødvendig med tiltak. For at ikke rammen skulle overskrides, og for å bruke pengene der behovet er størst, ble helseforetakene i mai gitt et ”tak” for aktiviteten innen Raskere tilbake. I tillegg ble avtalene med de tre private leverandører innen ortopedi-kirurgi sagt opp fra 15. september. Helse Sør-Øst RHF sier nå at de kan opprettholde tilnærmet samme nivå på tilbudet resten av året som de har hatt hittil.

Situasjonen er udramatisk. Aktiviteten innen Raskere tilbake vil fortsette på omtrent samme høye aktivitetsnivå resten av året.

Det er derfor ikke grunnlag for å påstå at pengene innen Raskere tilbake er slutt og at tilbudene stoppes.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

– Utvidelsen gjør det lettere for brukere og pårørende å fremme sine interesser overfor helsesektoren, uansett om det gjelder kommunale tjenester eller sykehus, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Utvidelsen av ordningen fra 1. september innebærer at pasient- og brukerombudet også skal motta henvendelser som gjelder fastleger, legevakt, fengselshelsetjeneste, fysioterapi, tjenester til rusavhengige og psykisk syke, hemmesykepleie og sykehjem. Ordningen omfatter også kommunale sosialtjenester som brukerstyrt personlig assistanse, praktisk bistand/hjemmehjelp, avlastning og støttekontakt. Unntak fra ordningen er økonomisk sosialhjelp og miljørettet helsevern.

Illustrasjon: St. Olavs Hospital, Trondheim

– Pasient- og brukerombudet bidrar med pasienterfaring og innsikt i helsesektoren for å løse eventuelle problemer som pasienter, brukere og pårørende måtte ha. Vi har god erfaring fra de åtte årene ordningen har eksistert, og er nå glade for å kunne utvide tilbudet til flere grupper. Det er viktig at de som kommer i kontakt med helsesektoren, har en uavhengig instans som pasient- og brukerombudet, sier statsråd Hanssen.

Pasient- og brukerombudet har kontor i landets fylker og gir råd, veiledning og informasjon om rettigheter til pasienter, brukere og pårørende. Ombudet hjelper til med å finne rett instans for å oppklare eller klage på vedtak eller behandling. Den enkelte står fritt til å følge rådene man får av ombudet.

Pasient- og brukerombudet mottar henvendelser per telefon, e-post og brev. Ombudet arbeider på pasientenes vegne, og kan sende saker til tjenestestedet for tilbakemelding, eller videre til et formelt klageorgan.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet