<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Nyhetsblikket.no &#187; Forskning</title>
	<atom:link href="http://nyhetsblikket.no/category/forskning/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://nyhetsblikket.no</link>
	<description>Den andre siden</description>
	<lastBuildDate>Sun, 20 Dec 2009 17:39:26 +0000</lastBuildDate>
	<generator>http://wordpress.org/?v=2.9</generator>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
			<item>
		<title>Klimaets Watergate-skandale</title>
		<link>http://nyhetsblikket.no/2009/11/24/klimaets-watergate-skandale/</link>
		<comments>http://nyhetsblikket.no/2009/11/24/klimaets-watergate-skandale/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 24 Nov 2009 16:07:04 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Per Jan Langerud</dc:creator>
				<category><![CDATA[Meninger]]></category>
		<category><![CDATA[Miljø]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetsblikket.no/?p=1112</guid>
		<description><![CDATA[Etter at Universitetet of East Anglia (Hadley CRU) har blitt hacket og store datamengder har blitt lagt ut på internett, har man avdekket en massiv klimasvindel. ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Før klimamøtet i København ser vi  nå at de som er de mest innbitte forsvarerne av svindelen til  FNs klimapanel (IPCC) står frem i tur og orden. Det er først og fremst  Eystein Jansen og Helge Drange fra Bjerknes senteret, Cicero og klimaavdelingen  ved DNMI inkl. YR.no. NRK, TV2 og dagspressen er selvfølgelig også  med. Av de politiske partiene er alle unntatt Fremskrittspartiet med  på galskapen.<br />
Ellers er nå en av de største  vitenskapelige skandaler noen sinne på gang, da en hacker har vært  inne på Hadley CRUs servere og hentet ut store mengder data og e-poster  som er lagt ut på internett. Her kan man søke: <a href="http://forkbomb.org/%7Eml/cmail/" target="_blank">http://forkbomb.org/~ml/cmail/</a></p>
<p>Dette viser tydelig et nettverk hvor  fremtredene forskere med tilknytning til IPCC har vært engasjert i  massiv svindel, og at menneskeskapt global oppvarming er en stor bløff.  Mailene i dette nettverket viser at de bevisst og i god konspiratorisk  ånd har prøvd å kontrollere informasjonen om klimaforskning ved å  kontrollere de vitenskapelige journalene for dermed å hindre kritikere  i å publisere. De prøver også å hindre at kritiske artikler skal  komme med review-prosessen som fører frem til klimapanelets rapporter.  De manipulerer data og sletter data for at andre forskere ikke skal  kunne etterprøve deres konklusjoner. Det er en politisk agenda som  skal fremmes med alle midler. Mailene viser også at den norske edderkoppen  i nettverket er Eystein Jansen, lederen for Bjerknessenteret. Hans navn  figurerer over 200 ganger i dette materialet. Og denne mannen er ”lead  author” for Norge når det gjelder kapitlet om fortidsklima i den  siste IPCC-rapporten!</p>
<p>Og vi ser nå at den ene klimabløffen  etter den andre blir avslørt i nye forskningsrapporter. Vi hører også  ting som enkelte av oss har visst lenge, nemlig at naturen ikke har noe  problem med å absorbere den CO<sub>2</sub> som menneskene slipper ut.  Vi hører også at Himalayas breer ikke smelter bort. De har smeltet  lite eller ingen ting. Ismassene rundt i verden øker og havet stiger  lite eller ingen ting.</p>
<p>IPCC er en politisk organisasjon som  ikke er interessert i vitenskap og ærlig forskning. I forbindelse med  forskernes sluttrapport til IPCC i 1995 får man et godt inntrykk av  arbeidsmetodene, sitat:</p>
<p>1. ”None of the studies have shown any  clear evidence of climate changes due to greenhouse gases</p>
<p>2. No study has positively attributed  any climate change to antropogenic causes.</p>
<p>3. Any claims of positive detection of  significant climate change are likely to remain controversial until  uncertainties in the total natural variability of the climate are reduced.”</p>
<p>Til tross  for dette konkluderte politikerne: “The balance of evidence suggests  a discernable human influence on the global climate.”</p>
<p>Imidlertid  viste grafen for de siste 1000 års temperatur at det hadde vært varmere  i middelalderen enn vår tid! Dette måtte man gjøre noe med. Derfor  Manns Hockey-kølle i 2001- rapporten, som viste 1990-årene som de  varmeste; et bestillingsverk, nådeløst avslørt som svindel av McIntyre  og McKitrick.</p>
<p>Mange forskere  som tidligere var deltagere i IPCCs virksomhet er blitt klimaskeptikere.</p>
<p>Et annet eksempel viser at selv våre  egne forhandlere ikke eier hemninger når det gjelder å jukse og forfalske  data. Under klimaforhandlingene med IPCC i forbindelse 2007 rapporten,  viser møtereferater at Norge støttet Canadas forslag om å fjerne  henvisningen til den varme perioden vi hadde mellom 1925 og 1945, da  den var like varm som den perioden vi har hatt de siste årene. Begrunnelsen  var at dette ble brukt som motargument! Man var selvfølgelig redd for  at det da ville bli vanskeligere å føre folk bak lyset når det gjaldt  bløffen om CO<sub>2</sub> og menneskeskapt global oppvarming.</p>
<p>Nå ser det heldigvis ut til at  klimamøtet i København skal bli en dundrende fiasko, og da er det  heldigvis et helt år til neste møte. På dette året kommer det til  å skje mye og det bør da etter hvert være mulig å få satt en endelig  stopper for den galskapen som IPCC representerer. Denne saken har nå  eksplodert i media rundt i verden, og i USA er det nå flere som vil  ha en høring i kongressen for å få frem sannheten om all denne svindelen.  Og da er det vel tvilsomt om det blir vedtatt en ny klimalov også i  2010. I 2015 vil ikke Koyoto protokollen være verd papiret den er skrevet  på.</p>
<p>IPCC vil påføre medlemslandene en helt  ødeleggende politikk. En politikk som vil resultere i enorme feilinvesteringer  og bli en trussel mot mange lands økonomi, matforsyning og politiske  stabilitet. Det massehysteri som nå er satt i gang bare på grunn av  en feilaktig CO<sub>2</sub> hypotese medfører at det satses veldig  på biodrivstoff, noe som bl.a. vil gå hardt ut over verdens matvareproduksjon.  Dette bidrar nå til at matvareprisene øker kraftig og millioner av  mennesker i fattige land rundt i verden har ikke råd til å kjøpe  mat, og står i fare for og sulte i hjel. FNs klimapanel er i ferd med  å bli verdens-samfunnets største fiende.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetsblikket.no/2009/11/24/klimaets-watergate-skandale/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Felles uttalelse om utvidet bruk av egenmelding</title>
		<link>http://nyhetsblikket.no/2009/10/23/felles-uttalelse-om-utvidet-bruk-av-egenmelding/</link>
		<comments>http://nyhetsblikket.no/2009/10/23/felles-uttalelse-om-utvidet-bruk-av-egenmelding/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 23 Oct 2009 14:50:32 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Redaksjonen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Medisin]]></category>
		<category><![CDATA[Norge]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetsblikket.no/?p=991</guid>
		<description><![CDATA[Regjeringene og arbeidslivets parter har i dag gått ut med en felles uttalelse om mulighet for utvidet bruk av egenmelding ved sykdom på grunn av Influensa A.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Regjeringen og partene i     arbeidslivet oppfordrer med dette alle virksomheter som ikke har inngått     IA-avtale til å utvide egenmeldingsretten fra 3 til 8 dager både ved egen     og barns sykdom, som følge av fravær på grunn av influensa A.</p>
<p>– Dette vil være et     viktig tiltak for å lette håndteringen av pandemien, sier helse- og     omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.</p>
<p>Henstillingen innebærer     ingen endring av arbeidstakers rett til å benytte egenmelding fire ganger     per år.</p>
<p>Dette er et midlertidig     tiltak, og det vil opphøre når helsemyndighetene konstaterer at det ikke     lenger er behov for det.</p>
<p>Regjeringen     og arbeidslivets parter understreker at det er den enkelte arbeidsgiver som     må informere sine arbeidstakere om at det er gitt adgang til utvidet     egenmelding i bedriften, og det er til sin arbeidsgiver arbeidstaker må     henvende seg dersom vedkommende er i tvil.</p>
<p><em>Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet</em></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetsblikket.no/2009/10/23/felles-uttalelse-om-utvidet-bruk-av-egenmelding/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Søker Mars-frivillige</title>
		<link>http://nyhetsblikket.no/2009/10/21/s%c3%b8ker-mars-frivillige/</link>
		<comments>http://nyhetsblikket.no/2009/10/21/s%c3%b8ker-mars-frivillige/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 21 Oct 2009 15:40:00 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Redaksjonen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Verdensrommet]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetsblikket.no/?p=969</guid>
		<description><![CDATA[Har du lyst til å dra til Mars uten egentlig å reise dit? ESA leter etter frivillige som vil stenges inne i 520 dager.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>I midten av 2010 vil et mannskap på seks personer simulere en 520-dagers rundtur til Mars, inkludert et 30 dagers opphold                                     på planetens overfalte.</p>
<p>I virkeligheten vil de bo og arbeide på boenhet i Moskva, et slags kunstig romfartøy på bakken. Formålet er å finne ut mer                                     om de fysiske og psykologiske konsekvensene av en lang reise i rommet.</p>
<p><strong>Fremtidig ferd</strong></p>
<p>Eksperimentet er en del av ESAs og Russlands institutt for biomedisinske problemers Mars500-program. For den europeiske romorganisasjonens del, er programmet opprettet som en del av forberedelsene til fremtidige mars- og måneferder.</p>
<p>Eksperimentet skulle egentlig ha vært gjennomført i fjor, men har blitt utsatt. Nå ønsker ESA to frivillige og to reserver.</p>
<p>Alt i alt vil seks personer låses inn i boenhetene. Nordmenn kan søke.</p>
<p>Seks personer gjennomførte en testrunde på 105 dager i de samme fasilitetene i sommer, en test som ble ansett som en suksess.</p>
<p><strong>Frem og tilbake</strong></p>
<p>Mannskapet vil følge et program som er laget for å simulere en 250-dagers ferd til Mars, en 30-dagers utforsking av Mars-overflaten og 240-dagers tur tilbake til jorda.</p>
<p>Under gjennomføringen av overflateutforskingen vil halvparten av mannskapet flyttes til fasilitetens Mars-simulator og luken                                     til resten av boenhetene vil bli lukket.</p>
<p>Kandidatene bør være mellom 20 og 50 år, motiverte, ha god helse og ikke være høyere enn 185 centimeter. De bør kunne snakke                                     enten engelsk eller russisk. Søknadsfrist er 5. november.</p>
<p>Kandidatene bør ha en bakgrunn og erfaring fra en eller flere av disse feltene: Medisin, biologi, data, elektronikk og mekanikk. Utvelgelsen vil skje basert på utdannelse, erfaring, helsetilstand og sosiale vaner. Prosessen er relativt lik den som astronautkandidater må gjennom.</p>
<p><strong>Uten dusj</strong></p>
<p>For å gjøre simuleringen mest mulig identisk med de antatte forholdene på en slik reise, vil ”astronautene” bli utsatt for et arbeidsmiljø som ligner det som er på den internasjonale romstasjonen. Det betyr lite plass, begrensede rasjoner og ikke minst mangel på praktikaliteter som for eksempel dusj.</p>
<p>Vektløshet og kosmisk stråling vil ikke bli simulert.</p>
<p>Blir de frivillige syke under ferden, må de behandles av sine medreisende i en liten sykestue som kan ta inntil to personer.</p>
<p>Under hele ferden skal mannskapet jobbe som om de var på reise mellom planetene. Dermed vil kontakten med omverden bli mer og mer begrenset, og tiden det tar for beskjeder å reise fram og tilbake vil bli forlenget slik at følelsen av isolasjon øker etter hvert som mannskapet kommer ”nærmere” Mars.</p>
<p><a href="http://www.esa.int/SPECIALS/HSF_Research/SEMKFZXRA0G_0.html">Mer informasjon finner du hos ESA.</a></p>
<p><em>Kilde: <a href="http://www.romsenter.no">Norsk Romsenter</a></em></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetsblikket.no/2009/10/21/s%c3%b8ker-mars-frivillige/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>COMET-prosjektet</title>
		<link>http://nyhetsblikket.no/2009/10/21/comet-prosjektet/</link>
		<comments>http://nyhetsblikket.no/2009/10/21/comet-prosjektet/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 21 Oct 2009 15:21:56 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Redaksjonen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Miljø]]></category>
		<category><![CDATA[Verden]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetsblikket.no/?p=958</guid>
		<description><![CDATA[Prosjektet COMET (Community, Energy and Technology in the Middle East) har lykkes med å bringe strøm til fattige Palestinske landsbyer. Dette er et bevis på at Israelsk-Palestinsk samarbeid kan lykkes.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Prosjektet COMET (Community, Energy and Technology in the Middle East) har lykkes med å bringe strøm til fattige Palestinske landsbyer. Dette er et bevis på at Israelsk-Palestinsk samarbeid kan lykkes.</p>
<p>Palestinerne som bor sør for Hebron, lever i en komplisert politisk situasjon. De er også svært fattige. Ironien er at de har strøm-linjer på kryss og tvers utenfor stueveggene, mens de ikke har strøm i sine egne hjem. Dette området er imidlertid velsignet med nok av sol og vind.</p>
<p>To israelske fysikere har derfor startet et solcelle – og vindenergiprosjekt for å skaffe strøm til mennesker som fremdeles lever i mørket. COMET har eksistert i to og et halvt år, og rundt 400 mennesker har fått installert strøm i hjemmene sine i landsbyen Susiya. Og selv om den økonomiske situasjonen er vanskelig, er drømmene for fremtiden store. I tillegg til at flere mennesker får tilgang på strøm, beskriver Elad Orian prosjektet som et bevis på at fiendskap kan bekjempes gjennom et felles konkret prosjekt der det overordnede målet er å fjerne segresjon og rasisme. Les mer om COMET <a href="http://www.israel21c.org/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=7141:a-solar-powered-comet-lights-up-palestinian-homes&amp;catid=61:social-action&amp;Itemid=140" target="_blank">her</a>.</p>
<p><em>Kilde: Den israelske ambassade</em></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetsblikket.no/2009/10/21/comet-prosjektet/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Galileo tar form i nord</title>
		<link>http://nyhetsblikket.no/2009/10/07/galileo-tar-form-i-nord/</link>
		<comments>http://nyhetsblikket.no/2009/10/07/galileo-tar-form-i-nord/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 07 Oct 2009 19:06:56 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Redaksjonen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Verdensrommet]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetsblikket.no/?p=820</guid>
		<description><![CDATA[Nå bygges Svalbard-stasjonen for Europas nye navigasjonssystem. Det er Norge som sørger for gode signaler langt nord og sør.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Det nye europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo har fått en av sine første sensorstasjoner på Svalbard, en stasjon                                  som opereres av det norske selskapet KSAT. Samtidig bygges den ut med en uplink-antenne.</p>
<p>Gjennom utbyggingen på Svalbard, kombinert med sensorstasjonen ved Troll-basen i Antarktisk, har Galileo en bedre dekning                                     i nord- og sørområdene enn hvis Norge ikke hadde deltatt i Galileoprosjektet.</p>
<p><strong>Fra pol til pol</strong></p>
<p>- Når vi fikk gjenomslag med Svalbard og Troll, fikk vi kontroll på de nordligste og sørligste stasjonene. Dette er viktig fordi det ikke finnes noen alternativer til så god geometrisk spredning av bakkereferansestasjonene i systemet, sier Steinar Thomsen, seksjonssjef for satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.</p>
<p>Galileo blir et nytt satellittnavigasjonssystem som etter hvert kan brukes sømløst med amerikanske GPS. Det vil sørge for bedre dekning og nøyaktighet i nordområdene, der det i dag er vanskelig å få pålitelig posisjonering med GPS. Dette er viktig blant annet for skips- og luftfart, og for en hel rekke andre anvendelser.</p>
<p>Siden Galileo er utviklet som et sivilt system, er målet at det skal være en offentlig tjeneste som skal være mer pålitelig enn GPS. Ikke minst er de politiske fordelene store. Satellittnavigasjon er samfunnskritisk infrastruktur og med et eget system blir ikke Europa avhengige av andre lands systemer.</p>
<p><strong>Kollektivt løft</strong></p>
<p>Galileo er nå et EU-prosjekt og det er ingen selvfølge at Norge skulle bli så dypt involvert som vi er. Stasjonene på Svalbard og Troll er meget viktige for at systemet skal fungere som tiltenkt og gjøre navigasjon i Sørishavet og nordområdene bedre for alle.</p>
<div id="attachment_826" class="wp-caption alignleft" style="width: 160px"><a class="highslide" onclick="return vz.expand(this)" href="http://nyhetsblikket.no/wp-content/uploads/2009/10/GSS-394.jpg"><img class="size-thumbnail wp-image-826" title="GSS-394" src="http://nyhetsblikket.no/wp-content/uploads/2009/10/GSS-394-150x150.jpg" alt="Foto: KSAT - Her monteres Galileos første sensorstasjon på Svalbard." width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Foto: KSAT - Her monteres Galileos første sensorstasjon på Svalbard.</p></div>
<p>- Med disse stasjonene gjør Norge et kollektivt løft for å bedre infrastrukturen i Europa. Det er veldig bra at vi får til                                     dette til tross for at vi er utenfor EU, sier Thomsen.</p>
<p>I sin ferdige form vil Galileo bestå av 30 satellitter og et stort antall bakkestasjoner over hele verden. Målet er at en                                     stor del av satellittene skal være oppe innen 2013.</p>
<p>Det nye navigasjonssystemet er EUs første program for en felles infrastruktur.</p>
<p>Galileo vil gi bedre satellittsignaler i områder hvor det i dag er dårlig dekning. Det gjelder særlig i nordområdene, noe som vil ha stor betydning for Norge i forbindelse med blant annet fiskeri, sjøtransport, ressursforvaltning og suverenitetshevdelse.</p>
<p>Galileo vil også bidra til sikrere tilgang i byområder og andre områder med terrengskjerming.</p>
<p>Galileos totalbudsjett er på 3,4 milliarder euro eller rundt 27 milliarder norske kroner.</p>
<p><span style="font-weight: bold;">Les også:</span></p>
<p><a href="http://www.romsenter.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=51228">Regjeringen går for Galileo</a></p>
<p><a href="http://www.romsenter.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=50982">Stø kurs for Galileo</a></p>
<p><a href="http://www.romsenter.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=50919">Galileostasjon i Antarktis</a></p>
<p><em>Kilde: <a href="http://www.romsenter.no/">Norsk Romsenter</a></em></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetsblikket.no/2009/10/07/galileo-tar-form-i-nord/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Nordiske elever på klimajakt med SMS</title>
		<link>http://nyhetsblikket.no/2009/10/01/nordiske-elever-pa-klimajakt-med-sms/</link>
		<comments>http://nyhetsblikket.no/2009/10/01/nordiske-elever-pa-klimajakt-med-sms/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 01 Oct 2009 15:02:52 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Redaksjonen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Miljø]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetsblikket.no/?p=783</guid>
		<description><![CDATA[Som opptakt til klima-toppmøtet i København går Nordisk ministerråd nå inn i arbeidet for å styrke barn og unges kunnskap om klimaspørsmål.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Som opptakt til klimatoppmøtet i København går Nordisk ministerråd nå inn i arbeidet for å styrke barn og unges kunnskap om klimaspørsmål. Det skjer i form av et nytt nettsted, klimanorden.org, og gjennom et omfattende mobiltelefoneksperiment knyttet til den nordiske klimadagen 11. november.</p>
<p>Skoleelever på 7. til 10. trinn i hele Norden inviteres med i kampanjen og får blant annet tilbud om å delta i verdens største ”klimajakt” per SMS. Elevene skal både løse konkrete oppgaver og utføre oppdrag. De skal også få komme med forslag til hvordan klimaproblematikken kan belyses best og mest kreativt via lyd, film og bilder.</p>
<p>Nordisk klimadag er et felles tiltak fra undervisningsministrene i de nordiske landene. Det skal styrke klimaundervisningen i Norden og fremme samarbeidet mellom lærere og elever på tvers av landegrensene.</p>
<p>- Det er viktig å trekke inn de unge så tidlig som mulig i klimaspørsmålet. Det er jo de som skal være med på å finne løsningene framover. Med Nordisk klimadag setter vi et tydelig preg på klimaundervisningen i Norden, uttaler kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.</p>
<p>Også miljø – og utviklingsminister Erik Solheim fremhever det felles nordiske initiativet:</p>
<p>- Kunnskap og engasjement hos ungdommen er helt avgjørende hvis vi skal finne løsninger på klimakrisen. Jeg håper det kommer mange gode innspill som vi kan ta med til klimaforhandlingene i København, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.</p>
<p>En rekke institusjoner og organisasjoner i de nordiske landene blir også involvert som partnere i Nordisk klimadag, sammen med de baltiske landene og Russland.</p>
<p>På selve Klimadagen offentliggjøres også vinneren av en stor nordisk konkurranse om klimafilm, ReClimate, arrangert av Foreningene Nordens Forbund med støtte fra Nordisk ministerråd.</p>
<p>Både partnere og deltakere i så vel filmkonkurransen som selve Nordisk klimadag kan laste opp sine bidrag på et interaktivt kart som vil fungere som en samlet kunnskapsbase over arbeidet med klimaundervisning i Norden og Baltikum.</p>
<p><em>Kilde: Kunnskapsdepartementet</em></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetsblikket.no/2009/10/01/nordiske-elever-pa-klimajakt-med-sms/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Håp for ozonlaget</title>
		<link>http://nyhetsblikket.no/2009/09/27/hap-for-ozonlaget/</link>
		<comments>http://nyhetsblikket.no/2009/09/27/hap-for-ozonlaget/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 27 Sep 2009 08:32:02 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Redaksjonen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Verdensrommet]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetsblikket.no/?p=740</guid>
		<description><![CDATA[Reduksjonen av ozonlaget har stoppet opp. Faktisk har det blitt tykkere de siste 14 årene, ifølge europeiske satellittdata.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Ved å sette sammen data fra over et tiår med atmosfæriske målinger fra europeiske satellitter, har forskere nå klart å få                                     frem en global langtidsoversikt over ozontrendene. Den ser lovende ut.</p>
<p>Forskere ved det tyske romsenteret DLR har satt sammen månedlige totale ozondata fra ESAs satellitter ERS-2 og Envisat, samt                                     MetOp-A som eies av den europeiske meteorologiorganisasjonen EUMETSAT.</p>
<p>Målingene viser en svak økning av total ozon i atmosfæren. I løpet av 14 år har den økt med en prosent per tiår. Resultatet                                     har blitt bekreftet gjennom sammenligninger med bakkebaserte målinger.</p>
<p><strong>UV-filter</strong></p>
<p>Ozon er et beskyttende lag som befinner seg rundt 25 kilometer over oss i atmosfæren. Det fungerer som et filter mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola.</p>
<p>Over 200 atmosfæreforskere var samlet på en konferanse i Barcelona tidligere i måneden for å presentere helt ferske resultater.</p>
<p>Forskere fra Chalmers tekniske høgskole i Gøteborg presenterte også sine funn. De sammenlignet data fra amerikanske jordobservasjonssatellitter med data fra flere av de europeiske for å undersøke langtidstrendene i ozonlaget. Deres data kunne påvise en reduksjon av ozonlaget fra 1979 til 1997, men deretter har det blitt litt tykkere.</p>
<p><strong>Trendskifte</strong></p>
<p>Nedgangen fra 1979 til 1997 lå på rundt sju prosent, mens et klart statistisk signifikant trendskifte kom rundt 1997. Den lille økningen som er observert frem til 2008 er derimot ikke statistisk forskjellig fra en nulltrend ennå.</p>
<p>- Vi håper å se en signifikant tilbakekomst av ozon i løpet av de neste årene når vi bruker lengre, utvidete satellitt-tidsserier, sier Jo Urban ved det svenske universitetet til ESAs nettsider.</p>
<p>Reduksjonen av ozonlaget er et resultat av menneskeskapte kjemikalier som brom- og klorgasser som lever lenge i atmosfæren. Montreal-protokollen ble vedtatt i 1987 for å regulere og fase ut produksjonen av slike gasser.</p>
<p>- Montreal-protokollen ble introdusert i 1987 og romorganisasjonene så straks at de både hadde ansvar og muligheter til å bidra, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.</p>
<p>Effekten av Montrealprotokollen vises klart i satellittobservasjoner av både ozon og slike kjemikalier.</p>
<p>Forskere fra Universitet i Bremen har gjennomført en trendanalyse av brom-monoksid (BrO) i stratosfæren fra 2002 til 2008.                                     BrO er et ekstremt effektivt middel mot ozon.</p>
<p><strong>Mindre BrO</strong></p>
<p>Resultatene viser at innholdet av BrO i stratosfæren er på vei ned. Dette er også første gang en slik nedgang er blitt observert                                     fra rommet.</p>
<p>Ozonmålere har etter hvert blitt en av standardutrustningene på jordobservasjonssatellitter. Europa var tidlig ute.</p>
<p>- Det var teknisk sett ikke mulig å sette en ozonmåler på ESAs første jordobservasjonssatellitt ERS-1, men da ERS-2 ble skutt                                     opp i 1995 var et ozon-instrument på plass, sier Wahl.</p>
<p>Han legger til at Norsk institutt for luftforskning har en viktig rolle i valideringen av atmosfæreinstrumentene på ESAs satellitter, og bruker slike satellittdata til måling av UV-stråling i Norge.</p>
<p>Kilde: <a href="http://www.romsenter.no/">Norsk Romsenter</a></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetsblikket.no/2009/09/27/hap-for-ozonlaget/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Isen øker kraftig i Arktis</title>
		<link>http://nyhetsblikket.no/2009/09/26/isen-%c3%b8ker-kraftig-i-arktis/</link>
		<comments>http://nyhetsblikket.no/2009/09/26/isen-%c3%b8ker-kraftig-i-arktis/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 26 Sep 2009 19:27:22 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Per Jan Langerud</dc:creator>
				<category><![CDATA[Forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Kronikk]]></category>
		<category><![CDATA[Miljø]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetsblikket.no/?p=718</guid>
		<description><![CDATA[Fra midten av 1920-årene til midten av 1940-årene var det varmere i Arktis nord for 70 grader enn det har vært de siste årene.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Havisen i Arktis begynner å fryse  til igjen i midten av september og iskartene viser at isen har øket  kraftig i Arktis siden 2007. Minimum  isdekke nå i september 2009 var  i følge Nansen-senteret ca.1 million km2 større enn i 2007. Men man  behøver ikke å gå lengre tilbake enn til begynnelsen av 1940-årene  for å finne like lite eller mindre is enn i 2007. I fra midten av 1920-årene  til midten av 1940-årene var det varmere i Arktis nord for 70 grader  enn det har vært i de siste årene.</p>
<div id="attachment_727" class="wp-caption alignleft" style="width: 310px"><a class="highslide" onclick="return vz.expand(this)" href="http://nyhetsblikket.no/wp-content/uploads/2009/09/is2007og2009_.jpg"><img class="size-medium wp-image-727" title="is2007og2009_" src="http://nyhetsblikket.no/wp-content/uploads/2009/09/is2007og2009_-300x180.jpg" alt="Illustrasjon: Is-utbredelse i Arktis, 2007 og 2009." width="300" height="180" /></a><p class="wp-caption-text">Illustrasjon: Is-utbredelse i Arktis, 2007 og 2009.</p></div>
<p>Går vi lenger tilbake, som til middelalderen  for ca.1000 år siden var det mye varmere og mindre is enn i 2007 og  vikingene dyrket den gang korn på Grønland. Men hvis vi går helt  tilbake til perioden fra 4 til 8000 år siden, da jordaksen hellet mer  mot sola, var mesteparten av breene på Svalbard borte og polhavet var  isfritt i sommer-månedene. Breene på Svalbard er derfor ikke mer enn  ca.3000 år gamle.</p>
<p>Temperaturen og is utbredelsen i Arktis  følger stor sett 25-30 års vekslingene til Stillehavsstrømmen PDO  som ble negativ (kaldere) i begynnelsen av 2008. Det begynte da å strømme  kaldere vann opp langs kysten av Nord Amerika til Beringsstredet hvor  det ble presset inn i norpolbassenget. Og resultatene lot ikke vente  på seg, for allerede den 22. september 2008 kunne National Weather  Service i Alaska melde at havet på ishavskysten av Alaska var 2 til  8 grader kaldere enn på samme tid i 2007. Og i USA ble det i løpet  av vinteren satt over hundre nye kulderekorder.</p>
<p>Det var også årsaken til at man  fikk meget lave temperaturer i Arktis sist vinter og isen øket kraftig  i tykkelse. Dette ble bekreftet av is målingene som Alfred Wegner Instituttet  gjorde i april 2009, da de med sitt spesialbygde fly (Polar-5), fløy  fra Svalbard over polhavet nord for Grønland mot Canada og Alaska.  De bruker en meget nøyaktig radar som er opphengt under flyet og de  flyr i lav høyde når de gjør  målingene. Isen var mye tykkere enn  forventet og var flere steder ca.4 meter tykk. Bøyer som det Amerikanske  forsvaret har lagt ut viste at isen hadde lagt på seg ca.1 meter i  fra april 2008 til april 2009. Tykkest var isen nord for Ellesmere Island,  hvor den var opptil 15 meter.</p>
<p>Man må derfor forvente at minimum  is-utbredelse vil øke fremover til midten på 2030-tallet da PDO  igjen vil vende og bli positiv (varmere) og isen vil igjen begynne å  minke frem til et nytt minimum som antagelig vil inntreffe på 2060-tallet.  Dvs. at dette er naturlige variasjoner som ikke har noe med CO<sub>2</sub> å gjøre, slik som FNs klimapanel vil ha oss til å tro. CO<sub>2</sub> påvirker drivhuseffekten i så liten grad at det knapt er målbart.</p>
<p>CO<sub>2</sub> er tvert imot en livsviktig  gass, og en økning vil bidra til at alt vokser mye bedre på jorda,  noe som kan redde oss fra matvarekrise.</p>
<p>I begynnelsen av september var også  FNs generalsekretær på befaring på isen nord for Svalbard. I den  anledning fikk generalsekretæren være med på å bore hull i isen,  og det fremkom da i TV reportasjen at isen på stedet var 4,5 meter  tykk. Men det var selvfølgelig ingen som fortalte generalsekretæren  at isen hadde lagt på seg kraftig de siste to årene.</p>
<p>Når vi hører disse skrekkhistoriene  om at det aldri har vært mindre is i Arktis, så må det  enten være noen som mangler kunnskaper, eller de prøver bevist å  føre folk bak lyset. I fra media drives det for det meste en massiv  feilinformasjon om klimaet, dvs. både fra TV kanalene og mesteparten  av pressen. TV2 kunne for noen dager siden fortelle oss at to Tyske handelsskip  hadde seilt alene gjennom nordøstpassasjen helt inntil Sibir-kysten,  dvs. i Russisk farvann. På nettsiden til det tyske rederiet står det  imidlertid at de fulgte en mindre konvoi som ble ledet av to Russiske  atomisbrytere.</p>
<p>I 2007 var Nordvestpassasjen åpen og  seilbar, mens det  2008 var noe is midt i passasjen, men i 2009 var  det store mengder is flere steder og den øvre delen og utløpet mot  Beringstredet var blokkert av store ismasser. Om 5-6 år vil antagelig  nordøstpassasjen også være helt blokkert og da vil det neppe være  mere snakk om skipstrafikk over polhavet.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetsblikket.no/2009/09/26/isen-%c3%b8ker-kraftig-i-arktis/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Vurderer handlingsrommet</title>
		<link>http://nyhetsblikket.no/2009/09/18/vurderer-handlingsrommet/</link>
		<comments>http://nyhetsblikket.no/2009/09/18/vurderer-handlingsrommet/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 18 Sep 2009 15:49:36 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Redaksjonen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Norge]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetsblikket.no/?p=649</guid>
		<description><![CDATA[Kunnskapsdepartementet har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan universitetene og høyskolenes selvstendighet fungerer og blir forvaltet.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Kunnskapsdepartementet har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan universitetene og høyskolenes selvstendighet fungerer og blir forvaltet. Målet er å øke kvaliteten innen høyere utdanning og forskning og legge et bedre grunnlag for å fremme handlefrihet.</p>
<p>Marianne Harg, som er president i Tekna, skal lede arbeidsgruppen og har med seg en rekke sentrale representanter for universitets – og høyskolesektoren. Rapporten fra gruppen skal leveres innen 15. februar 2010.</p>
<p>-Til tross for økte bevilgninger til denne sektoren opplever institusjonene handlingsrommet for egne prioriteringer som begrenset. Dette paradokset skal gruppen se nærmere på, og jeg ser fram til gode og tydelige anbefalinger for hvordan dette bør håndteres på en bedre måte, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland.</p>
<p>Dagens hovedbilde er at norsk forskning og høyere utdanning er av høy kvalitet. Det drives god undervisning preget av nytenkning og utvikling de aller fleste steder, og i de aller fleste fag. Alle måleparametre viser at resultater innenfor forskning er meget gode, og i klar framgang.  Kunnskapsdepartementets egne observasjoner og tilbakemeldinger fra sektoren tyder likevel på at det finnes flere utfordringer i forhold til institusjonenes muligheter til å gjøre selvstendige utdanningsmessige og forskningsmessige valg og prioriteringer.</p>
<p>-  Forutsetningen for autonome universiteter og høyskoler er handlefrihet til å gjøre selvstendige vurderinger og prioriteringer. Ansvaret for å skape og bevare denne handlefriheten ligger både hos politiske myndigheter og den enkelte institusjon, sier Aasland.</p>
<p><strong>Arbeidsgruppen skal vurdere følgende spørsmål:</strong></p>
<ul>
<li>Hvordan utdanningskvaliteten kan sikres og økes i høyere utdanning</li>
<li>Hvordan universitetene og høyskolenes selvstyre fungerer operativt i dag</li>
<li>Mekanismer og bevilgningsmønstre for forskning og høyere utdanning</li>
<li>Forvaltningen av forskningskarrieren og forskningsvilkår</li>
<li>Institusjonenes strategiske valg i forhold til omfang og innretning på fagportefølje i lys av finansieringssystemet</li>
<li>Organisering og styring av forholdet mellom intern og ekstern aktivitet</li>
<li>Balansen mellom nasjonale politiske prioriteringer og handlingsfrihet for institusjonene ved bruk av egeninnsats og andre ressurser</li>
</ul>
<p><strong>Arbeidsgruppens sammensetning: </strong></p>
<p>President i Tekna Marianne Harg, leder</p>
<p>Adm. dir Paul Chaffey, Abelia</p>
<p>Rektor Sigmund Grønmo, UiB</p>
<p>Adm. dir Arvid Hallén, Norges forskningsråd</p>
<p>Prorektor Guri Hjeltnes, Handelshøgskolen BI</p>
<p>Bjarne Hodne, Forskerforbundet</p>
<p>Rektor Inger Aksberg Johansen, Høgskolen i Harstad</p>
<p>Prorektor Berit Kjeldstad, NTNU</p>
<p>Rektor Aslaug Mikkelsen, UiS</p>
<p>Leder for Norsk studentunion Anne Karine Nymoen</p>
<p>Rektor Ole Petter Ottersen, UiO</p>
<p>Forskningsleder Stig Slipersæter, NIFU Step</p>
<p>1. nestleder Anita Solhaug, Norsk Tjenestemannslag</p>
<p><em>Kilde: Kunnskapsdepartementet</em></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetsblikket.no/2009/09/18/vurderer-handlingsrommet/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Norge går inn for at utviklingsland får 10 prosent av H1N1- vaksinelager</title>
		<link>http://nyhetsblikket.no/2009/09/18/norge-gar-inn-for-at-utviklingsland-far-10-prosent-av-h1n1-vaksinelager/</link>
		<comments>http://nyhetsblikket.no/2009/09/18/norge-gar-inn-for-at-utviklingsland-far-10-prosent-av-h1n1-vaksinelager/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 18 Sep 2009 15:43:14 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Redaksjonen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Medisin]]></category>
		<category><![CDATA[Verden]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetsblikket.no/?p=645</guid>
		<description><![CDATA[-Dette er et viktig initiativ og en ny form for global solidaritet.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><span style="color: black;" lang="NO-BOK">Norge går, sammen med USA, Australia, Brasil, Italia, New Zealand, Sveits og Storbritannia, inn for at 10 prosent av landets lager av H1N1-vaksine gis til utviklingsland. &#8211; Pandemier kjenner ingen landegrenser. Derfor henger vår egen beskyttelse mot sykdommer sammen med andre lands evne til å beskytte seg. De fattigste landene er særlig utsatte og derfor er dette krafttaket viktig, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.</span></p>
<p><span style="font-family: &quot;Times New Roman&quot;,&quot;serif&quot;;" lang="NO-BOK"> </span></p>
<p><span style="color: black;" lang="NO-BOK">Vaksinebidragene vil kanaliseres gjennom Verdens helseorganisasjon, WHO, som vil sikre at mange av de fattigste i utviklingsland får tilgang til beskyttelse mot influensaviruset. I Norge vil saken legges fram for Stortinget, som vil ta den endelige beslutningen når det gjelder det norske vaksinebidraget.</span></p>
<p><span style="font-family: &quot;Times New Roman&quot;,&quot;serif&quot;;" lang="NO-BOK"> </span></p>
<p><span style="color: black;" lang="NO-BOK">-Vi har hatt mulighet til å være tidlig ute og sikre god vaksinedekning for den norske befolkningen og det er godt å vite at vi nå kan bidra globalt, sier helse og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. </span></p>
<p><span lang="NO-BOK"> </span></p>
<p><span style="color: black;" lang="NO-BOK">-Dette er et viktig initiativ og en ny form for global solidaritet. De fattigste lider allerede under svake helsesystemer i mange utviklingsland. I tillegg kommer nå pandemien. Det er derfor helt nødvendig at vi sammen bidrar til å løse en global krise som ikke kjenner landegrenser. Prioritet må gis til de mest sårbare gruppene – særlig til gravide kvinner og til helsepersonell,</span><span style="font-family: &quot;Times New Roman&quot;,&quot;serif&quot;; color: black;" lang="NO-BOK"> </span><span style="color: black;" lang="NO-BOK">sier utenriksminister Støre. </span></p>
<p><span style="font-family: &quot;Times New Roman&quot;,&quot;serif&quot;;" lang="NO-BOK"> </span></p>
<p><span style="color: black;" lang="NO-BOK">Norges holdning omtales i dag i en pressemelding fra USAs president Barack Obama.</span></p>
<p><span style="color: black;" lang="NO-BOK"><em>Kilde: Utenriksdepartementet</em><br />
</span></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetsblikket.no/2009/09/18/norge-gar-inn-for-at-utviklingsland-far-10-prosent-av-h1n1-vaksinelager/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>
