Senterpartiet har blitt mer sosialistisk, og står nå lenger til venstre enn Arbeiderpartiet, sa valgforsker og professor Hanne Marte Narud ved Universitetet i Oslo i 2007. Også forskning i regi av Narud og kollega Henry Valen konkluderte med at Sp lå til venstre for Ap i motstanden mot private løsninger. I synet på økt skatt for de rike var Sp helt på linje med SV. Lars Sponheim hevdet samtidig at det var Åslaug Haga som trakk Sp til venstre for Ap. Med Haga kan jeg ikke se at det er mulig å bli et ikke-sosialistisk parti, framholdt Sponheim.

Sps overordnede mål er ”å utvikle et samfunn av frie selvstendige mennesker som med tru på egne evner tar ansvar for sitt eget liv og for felleskapet.”  Regjeringspartner SVs ideologi er at Staten skal ha mest mulig ansvar for oppdragelse og opplæring. I SVs prinsipprogram heter det at ”kampen for et annet samfunn er også kampen om menneskets sinn”. Sp bidro til å etablere barnehager med plass til alle unger i landet. ”Sinnene” som SV sikter til, skal også formes i en kommende heldagsskole. SVs program utelater helt familiepolitikken, avviser foreldrenes rolle i barns opplæring, og partiet har motarbeidet vår kristne kulturarv i årevis.

Dersom Sp ikke har endret syn på sin familiepolitikk, hvordan forklarer man fire nye år på sin sosialistiske plattform?

Hvilke eksempler kan Sp nevne som har beveget Ap og SV mot sentrum de siste fire årene? Mens privatskolene er borte i Sps program, er begrepet ”folkestyre” gjenganger. Partiet vil desentralisere kapital og eierskap med større innflytelse over økonomiske beslutninger. Folket skal inn i styrerommene. Musikk i ørene til SV. Men hvordan balansere fellesnytten mot egennytten? Kampen om ”sinnene” eller et samfunn av frie selvstendige mennesker? Hvor skal grensen gå mellom inngrep og overgrep, Krøgli og Limkjær, i lys av sosialismens fallitt på 1900-tallet? Sps demokratiske sinnelag har i årevis hatt klare begrensninger: Nei til EU er sosialistisk øvelse innenfor europeisk og norsk venstreside. For Sp er folkeavstemming utelukket og gjør partiets prat om ”folkestyre” til ren retorikk.

Sp er i likhet med SV også levende opptatt av Palestinakonflikten, og ”Krever at Israel følger de klare resolusjonene fra FN og avslutter blokaden og krigføringa mot den palestinske befolkningen”. Men hvorfor ikke et samtidig krav til Hamas om å fravike målet å utslette staten Israel?

Sp er for et sterkt norsk forsvar. SV i maktposisjon startet umiddelbart forsøk på å slå kiler mellom Norge, NATO og USA. La oss kjøpe svenske jagerfly!  Ja, hvorfor ikke ta opp forhandlingene om et nordisk forsvarssamarbeide (gravlagt i 1949)? SVs våteste drøm er nær ved å gå i oppfyllelse. Nylig møtte befalet til øvelse i et HV-avsnitt. Soldatene måtte bli hjemme på grunn av pengemangel! Og hæren kan knapt forsvare en middels stor potetåker. Hvorfor har partiet bidratt til at det i dag råder brukket-gevær tilstander, Krøgli og Limkjær?

Sp er kjent som en dyktig taktiker når det gjelder å skaffe seg politisk makt. Sp deltok i Syseregjeringen i 1989. Siden 2005 har partiet stått last og brast med Ap og SV. Hvis forklaringen ikke er rå politisk opportunisme, hva er da linjeskiftet annet enn et anslag av praktiserende sosialisme?

Snart jobba nesten alle for Holmengrå; kjøpe seg gardiner og kulørte kjoler: Sjå, e æ ikkje fin kanskje?

Men tiden skiftet der som her. Telegrafbestyrer Bårdsen som strøk guddommelige lyder ut av sin cello gjorde underslag; selv lensmannen hadde manko i pengebeholdningen. Da byen modna seg slapp kapitalen opp for gjødsel. Gikk i stå. Magret av og bleknet som Bårdsen før han krøp inn til sin siste hvile.

Hva skulle man nå leve av?

Per, krambodens grunnlegger som ble lam etter et slag, og kledde seg i vest for å se halvt oppgående ut, ble omsider innhentet av evigheten. Sønnen Theodor bestilte ei makeløs fin kiste. Så utspekulert at han lot den bli stående utpakka på kaia et par dager så folk kunne beundre den: Jo, Theodor var noe til kar, han!  Ho, ho! Og i arvestriden etter Per bygget Theodor nytt lokale vegg i vegg med den gamle bua. Innredet og staset som i et storbymagasin. Slo ut veggen mellom den gamle og nye boden. Sakfører Rasch, hovedeier av Segelfoss Tidende som var enerådende på markedet, og derfor kunne skrive minst mulig om det meste eller omvendt, hadde lenge truet med å starte konkurrerende virksomhet.

Men nå begynte Segelfoss å sykne hen for alvor. Arbeidsledighet ble en vane; krambua større og finere. Uten konkurranse kunne den ikke gå helt konkurs. Noe måtte jo Theodor leve av. Han hadde folk i tjeneste, og varer som skulle betales.

-Æ må reis gravstøtte over faren min, kom han på en dag bua var full av folk. Korset ble stasligere enn de gamle trekorsa og platene eller bare jordhauger som skjulte henfarne sorger og gleder. Ho, ho, men kunne sambygingan være dårligere? De stimla sammen på den overdådige bua i all sin ledighet. Snart kom det opp et par gravstøtter til. Theodor skaffa illustrasjoner i glans og priser i gull på monumenter hogd i stein.

Ny tid inntraff. Folk krita gravstøtter. Bål måtte brennes for å løsne på frosten i marka. Snart lyste kirkegården med den ene gravstøtta finere og større enn den forrige. Ingen hadde tid til å vente på våren. Kors med engler på og skravert med bokstaver ble gravstøttene krambodens levebrød den vinteren nesten:

-Vi betaler når Lofotfisket er over, Theodor noterte romslig i bøkene sine. Men til ergrelse hadde noen reist gravstøtter enda finere enn den Per hvilte under. Det gav neppe Theodor mange valg, eller? Om han ikke gikk konkurs, når alle hadde fått sine gravstøtter, og det ikke var råd til flere finere og høyere…

Slik gravla Segelfoss seg sjøl i fullt alvor.

Her slutter fortellingen om Børn av tiden og Segelfoss by. Fortsettelsen står skrevet i grått treverk, tomme vinduer og skjeve bryggekanter langs kyst og i dalfører. Men det er ikke vårt lodd å gi opp så lett. Vi stimler vi sammen i spahoteller, kulturhus, bankpalasser og varehus med det samme innholdet hvor man vender og snur på seg. Betong og glass. Selv ikke jordskjelv kan rokke ved grunnmurene, bare mangel på kapital. Høyere og finere. Effektivere. Holmengrå går igjen og forgår i stadig rikere utgaver. Det står ikke om penger! Og har du ikke råd, kjøp deg en vest så er du i alle fall halvt oppegående…

-Ka?, vi som spiser fisk på boks, røyke ferdig karva og har verden tumleplass med sko made in….

Men det kan altså ta ei god stund, sa folket i valg nok en gang. Likevel holder drømmen om “utvidet”  folkestyret seg også i SV. Politikerne og kapitalen har fått for mye makt, har nestformann  Audun Lysbakken funnet ut. Demokratiet må demokratiseres.  SV  skal stake ut ei ny tid for oss. Lysebakken er som Rødt inne på at folket nå er så opplyste, at det kan kneble makta til sitt representative demokrati, kapitalen og markedet. Det skal være slutt på at man står og fryser og tramper takten ute på selve Løvebakken. Folket skal marsjere i selveste Salen. Som om vi ikke har gjort det siden parlamentarismens barndom.

Hvordan demokratiet skal demokratiseres har SV felt ned i partiprogrammet. Bare det at Folket har sagt nei til mer sosialisme de neste fire årene. SV ble den store rødgrønne taperen i årets valg. Det har ikke gått helt opp for Lysbakken ennå. Noe som tyder på folket ennå ikke vet sitt eget beste. Det må vi først lese om i boka En reise i demokratiets fremtid. Veien dit fins visstnok i Baskerland og Brazil. Akkurat som folkets frigjøring øst for muren og i Kommunist-Kina, syns vi å huske fra de gamle partlederne.

En annen idealist, Lars Sponheim, forsøkte også å demokratisere demokratiet. Stor og sikker i kjeften ledet han Venstre under sperregrensen og ut av Stortinget. Så demokratisk ble partilederen, at han ikke en gang opprettholdt sitt mandat i hjemfylket. Den samme dødsdansen er SV åpenbart inne i med Ap. Vi tror det blir SVs bane når Ap opprettholder Norges engasjement i Afghanistan; Forsterker NATO; Fastholder vennskapet med USA; Binder seg ytterligere opp til EU. Men fremfor alt når Ap begynner å bore etter olje og gass i nord. Har ikke SV kommet seg ut av Regjeringen til da, er vi redd nok et parti blir stående utenfor det demokratiske selskap i 2013.

Men Sp valgte Ap og SV i 2005.  Man valgte seg altså vekk fra sentrum, og satset på en fremtid i rødt. Det ville vært umulig om ikke partiet var sosialistisk i grunnlaget – i partiledelsen og blant partiets velgere. Hvor blåøyd tror Liv Signe Navarseter at folket er?

I 1935 besørget Bondepartiet Arbeiderpartiet til makten, et parti adskillig lenger til venstre enn dagens Ap. By og land, hand i hand. Bøndene støttet en sterk stat og blandingsøkonomi.  Etter 1945 kom partiet i opposisjon til Arbeiderpartiets satsing på utenlandsk kapital og storindustri. Partiet skiftet navn til Norsk Folkestyreparti. Man så her konturene av ikke bare sosialisme, men et parti som senere har avvist medlemskap i det europeiske samfunnet.

Skepsis til det gamle klassepartiet kom til syne etter EF-valget i 1972; Norge for Bønder. Partiet vant bare ett mandat til tross for valgseieren. Trenden  forsterket seg. I 1977, da man gikk til valg på sterk kritikk av materialisme og oljevekst, ble partiet redusert med ti mandater. Til sammenligning:

I år gikk SV på et  katastrofalt nederlag på grunn  av motstanden mot oljeutvinning i Nord-Norge. Men i motsetning til Sp, oppfordret SV leder Kristin Halvorsen folket til å fortsette overforbruket da finanskrisen traff oss. Et overforbruk partiformannen skapte SV et navn på som selveste miljøpartiet ved å motarbeide! Selvsagt fikk SV passet grundig skrevet på av folket. Partiet gikk tilbake i samtlige fylker!

Etter en overveldende fremgang ved ved stortingsvalget (EU-valget) i 1993/1994, så forsvant mandatene jevnt og trutt. Tilbakegangen stoppet på ti i valgene 2001 og 2005. Sp øynet reelle muligheter for redusert makt. Inn var Åslaug Haga kommet. Hun skulle bli en drivende kraft som trakk partiet  fra borgelig og tvers gjennom sentrum til norsk venstreside og sosialisme.

Norske velgere observerte stadig oftere frem mot valget i 2005 parhestene Sp-partiformann Haga og SV-leder Halvorsen fronte sammen i mediene. Det må ha forekommet mange samtaler i bakrommene. Man kunne vanskelig skille de to ideologisk på sentrale områder i innenriks-og utenrikspolitikken. Ser man på Sps verdigrunnlag – motstand mot økonomisk liberalisering og frie markedskrefter, desentralisering av eiendomsrett, makt, bosetning og kapital, større likestilling mellom ulike grupper i samfunnet og økonomisk måtehold og prioritering av ikke-materielle verdier – er det i etterkant ikke overrsakende at Sp valgte den sosialistiske linjen i noe som kan bli en avgjørende krampetrekning.

SV tapte årets oljevalg, Sp på stedet hvil. Det var et velgerekko som kan komme til å redusere de to sosialistpartiene ytterliger ved neste korsvei. Sp kan ikke bedrive distriktspolitikk og overse olje- og gassutvinning utenfor Nord-Norge. SV har fått beskjed om å holde fingrene fra fatet.  En fare Åslaug Haga ser når hun inviterer V og Krf over i sosialismens rekker. Utspillet er å undervurdere velgerne som har sagt nei til mer sosialisme til venstre for Ap. Hagas strategi kan slik bli like ødeleggende for Liv Signe Navarseter og Senterpartiet som den ble for Lars Sponheim og Venstre.

Valget i år har lagt ut miner i viktige ideologiske, distriktspolitiske, næringspolitiske og utenrikspolitiske felter. Noen vil garantert gå i luften i løpet av de neste fire årene. Da bør helst ikke Venstre og Krf være i nærheten.

Endelig kunne man ha slått fire, fem fluer i en smekk. Gjort partiet som halverte forbruket av fornybare ressurser til et udødelig standpunkt i landets og verdens  miljøhistorie! Oppfylt alle Al Gores drømmer…

Frem i lyset steg miljødronningen. Norsk venstreside og miljøbevegelser ventet med tårer i øynene. Markedet skalv i kjøpesentrenes grunnvoller. Børsen foldet hendene. LO lå i feber. En slags dommedag emnet seg i rampelyset. Man så for seg halvert produksjon og tjue prosent arbeidsledighet i løpet av kort tid. Endelig skulle Folket skimte lyset og kjenne smaken av barkebrød!

Men alt det hadde SV allerede fornemmet. Et parti under alle mulige sperregrenser etter høstens valg. Makt eller ære? Ny ørkenvandring? Løp og kjøp, formante en smilende finansminister.  Øk forbruket, kjære borgere, mere overforbruk. Bruk og kast som du aldri har gjort før! Nå gjelder det å holde hjulene i gang,  ba hun innstendig. Oljepengene strømmet ut til oss. Vi løp og kjøpte som vi aldri hadde gjort før. Miljøet ynker seg. Søppelhaugene stinker.

Året 2009 da SV tapte sin miljødyd for godt. Hvorfor opposisjonen ikke terpet på  SVs tapte miljødyd i ukene før valget? Man kunne jo senket partiet bare på denne ene saken om man hadde villet.

Tenk selv frem til neste valg….

Det stemmer jo ikke. Folk vil tvert om ha mer Ap og adskilling mindre SV-politikk over hele landet, var den klare meldingen til partiet.

Over hele landet, og verre kan det bli.

For hevet over tvil vil Ap åpne for olje-og gassutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og videre nordover i kommende stortingsperiode og senere. Der ønsker man landbasert verdiskaping. Det var velgernes hovedbudskap til Jens Stoltenberg som trenger flere pensjonspenger. Folkets røst teller nok mer for Ap enn en mer og mindre tvilsom konsekvensutredning. I så fall må SV trekke seg fra regjeringssamarbeidet – eller havne under sperregrensen i 2013.

Var årets stortingsvalg spennende, så blir ikke fortsettelsen mindre attraktiv.

I følge Regjeringens Kina-strategi utformet i 2007 er Kommunist-Kina (KK) pekt ut som et av fremtidens hovedsamarbeidsland økonomisk, miljømessig og teknologisk. I følge rapporten ”Investing in Global Warming” investerte Oljefondet 1,4 milliarder i sterkt forurensende olje-og kullvirksomhet i KK i fjor. Norske pensjoner investert i slik virksomhet som har enorme helse-og miljøkostnader fører til økt global oppvarming, påpekte World Wide Fund. Samtidig investerte fondet 590 millioner i indisk kull og petroleum.

Pengesekken styres av SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen. Fra fremtidens pensjonsfond investerer finansministeren stort i den sterkt forurensende utvinningen av oljesand gjennom oljeselskapene Shell, BP, Total og Exxon Mobil, alle på Oljefondets ti-på-topp-investeringsliste, i følge Aftenposten Økonomi 7.ds.. Miljøtalskvinne for SV Inga Marte Thorkildsen slutter pent opp bak sin partileder. StatoilHydro er inne i Canada, og Direktoratet for utviklingssamarbeid er det på Madagaskar. Til sammen på sistnevnte to områder vil man her slippe ut like mye karbon som Norge til sammen.

Slik er det ikke vanskelig å forstå at Riksrevisjonen etterlyser miljøvernminister Erik Solheims miljøresultater. Dessverre har ikke Oljefondet satset på å investere i selskaper som tar samfunnsansvar, sier leder i Naturnvernforbundet Lars Haltbrekken til Aftenposten.

Nylig straffet finansminister Halvorsen et israelsk selskap som hadde produsert lytteutstyr på muren. Som kjent har muren og utstyret bidratt til at selvmordsbombere fra Hamas ikke kan sprenge jøder i busser, på torg og gater i israelske byer. I KK, verdens verste forurenser, bruker hun ikke bare milliarder på olje-og kulldrift som øker en global oppvarming. Investeringene har høyst sannsynlig ført til at mennesker dør i fleng i kreftlandsbyene omkring de store industristedene i KK.

Er SVs miljøhandlinger i det rødgrønne regjeringsflertallet uttrykk for den verste dobbelmoral i norsk politikk i overskuelig tilbaketid med statsminister Stoltenberg som mentor?

Unge og gamle dør i fleng i disse kreftbyllene. Når skal SV, finansministeren og Oljefondets etikkråd trekke fondets investeringer i KK?

Scene 2: NRK befinner seg tilfeldigvis sammen med samferdselsminister Navarseter i et helikopter over en rasutsatt vei i en fjord vestpå. Nå skal menneskene omsider sikres på veiene der, er budskapet. Hvorfor lite og ingen ting er gjort tidligere glemte NRK å spørre om….

Scene 3: NRK analyserer norsk utenrikspolitikk dersom Frp skulle komme til makten. Konklusjoner:  1) FN ville bli svekket økonomisk. Flere norske døde soldater i Afghanistan akkurat som Nederland, et annet NATO-land,  har mistet 16 soldater i sør. 2) Støtte til at Israel for at folket skal kunne leve uten trussel om utslettelse ville skape reaksjoner fra andre land. At fordømmelsen i så fall  ville komme fra land i Den arabiske liga – som ved flere tilfeller har forsøkt å jevne Israel med sanden, og som støtter Hamas i terrororganisasjonens uttalte forehavende – nei sånt snakk bryr NRK seg ikke om å problematisere; la folket forbli uopplyst. 3) Norske oljepenger ville komme til å blomstre i internasjonal våpenindustri inklusive atomvåpen.

Budskapet til folket: Norge som verdens fredsmeglende samvittighet ville opphøre, ja, selve verdensfreden kunne nesten komme i fare, fikk man inntrykk av fra personer i FN og andre ukjente med imponerende CV….

Sjelden har vi sett halen logre så mye med hunden i NRK Folkekanelen! Hva blir neste?

Kritikk på nevnte områder er ikke overraskende, heller ikke at Regjeringen nekter folket innsyn i forsømmelsene ei uke før valget. Mer interessant er det at Stortingets kontrollorgan setter søkelyset på Erik Solheims miljøresultater for å berge klimaet.

Solheim har de siste årene brukt svært mange norske skattekroner i utlandet på miljøtiltak. Og nye milliarder skal eksporteres, lover SV statsråden. Hovedbidragene vil høyst sannsylig havne i lommene på Kommunist-Kina, verdens største miljøsvin for tiden. En rundhåndet Solheim har slik oppnådd å bli utnevnt til miljøverdensmester. Hvordan ser innsatsen ut i ministerens bakgård?

Dagens Næringsliv fortalte 5. ds. om radioaktiv avfall etter Søve Gruver i Telemark. Slagghaugene ligger rett ved drikkevannskilden Norsjø. Gruven som var statlig drevet på 50-og 60-tallet, produserte mineraler til amerikansk atomvåpenindustri. Gruveområdene  ble solgt til til Telemark fylke i 1970. Deretter oppsto den klassiske krangel: Hvem har ansvaret for å rydde opp atomsøppelet?

Et representantforslag i Stortinget ved Frp  foreslo i 2008 å vedta at staten hadde ansvaret for å rydde opp. Forslaget ble stoppet av det rødgrønne stortingsflertallet. Først etter at Telemark fylke gav Regjeringen beskjed om at staten ville bli saksøkt for ikke å ta ansvaret for miljøskandalen, har Nærings-og handelsdepartementet begynt å ta affære.

Miljøverdensmester Solheim har ved en rekke anledninger lovet milliarder i miljøtiltak til utlandet. Eksperter antyder at akkurat som u-hjelpmilliardene, så vil også her en anseelig mengde skattepenger havne i korrupe lommer. Solheim har ikke brydd seg med å rydde opp i atomavfallet ved drikkevannskilden i Telemark.

Riksrevisjonens merknader overrasker ikke. Etter alle solemerker å dømme bør Solheim begynne å sole seg lokalt. Han risikerer ellers å ende opp på fremtidens politiske søppelhaug med kongens fortjenestemedalje i skrapjern om halsen.