Antisemittisme II

Antisemittisme II thumbnail
1 Star2 Stars3 Stars4 Stars5 Stars (No Ratings Yet)
Loading ... Loading ...
By
Published: October 29, 2012

Antisemittisme er for de fleste andre verdenskrig og Holocoust. Mitt første handlet derfor om kirkens jødefiendtlighet. I lange drag siden år 100 e. kr. bidro den til vår   tids jødeforfølgelser. Derom kan det ikke herske den minste tvil. Men dette var, som ellers, bare en overgang i historien. Satt på begrep er antisemittisme av nyere dato. Kirkens jødeforfølgelse bunnet i trosforhold. 1800-og 1900-tallets jødefiendlighet sprang i tillegg ut fra psevdovitenskapelige påstander om mindreverdighet begrunnet i arv. En ”triviell” sammenligning: Franske vitenskapsmenn ”fant” for litt over hundre år siden ut at kvinner bare hadde halvparten så stor hjerne som mannen! Eksempelet er, som man skjønner, ikke tilfeldig valgt. Det underbygde, forklarte og undertrykte kvinnen og opprettholdt et mannsdominert samfunn. Er det noen som ikke tør vedkjenne seg bildet?

Den industrielle revolusjon startet i England for et par hundre år siden. I en tidlig fase skapte den store omveltninger i Europa. Nitti prosent av menneskene bodde på landet. En flytteprosess var i gang. Politiske partier så dagens lys, spesielt i konfliktlinjene mellom den eiendomsløse klassen og de som eide produksjonsmidlene (kampen pågår ennå, fortsatt på vikende front for førstnevnte). Jødene ble et hendig frieri til velgermasser, en metode til makt for voksende politiske og intellektuelle eliter, hvem ellers.

På slutten av 1800-tallet virket den kristelig-sosialdemokratiske hoffpredikant og misjonsarbeider Adolf Stocher i Berlin. Han gav den moderne jødedommens innflytelse skylden for arbeiderklassens og den lavere middelklasses elendighet. Nå var man sunket så dypt, manet han, at til og med arbeiderklassen tilbad pengene under jødisk påvirkning. Under et foredrag i 1883 priset han seg lykkelig over at han i Berlin var i ferd med å sette en stopper for den jødiske dominansen. Jødene, hevdet han, var skyldige i å utnytte alle verdens folk til det ytterste. Mine herrer, sa misjonsarbeideren, den antisemittiske bevegelse går fram over hele jorden. Folket må reise seg og kaste av seg dette åket. Bare ved å erklære jødene krig kan vi beseire dem. Vi skal ikke hvile før de har havnet på avfallsdyngen hvor de hører hjemme.

Nå hadde det foregått en omfattende frigjøring for jødene i andre halvdel av 1800-tallet. Med unntak av Tyskland og Østerrike, fikk jødene i Vesteuropa fulle medborgelige rettigheter. De deltok i borgerettighetskampen og var aktive i liberale partier. Likevel hersket dype, antisemittiske stemninger både til høyre og venstre i politikken. Den gamle vanen med å se jødedom synonymt med pengehandel levde. Myter så sterke at man for eksempel forkastet kapitalismen med antisemittiske argumenter, mens de konservative avviste liberalismen som «et jødisk produkt». Antisemittiske ideer levde sterkt hos fremtredende franske sosialistiske tenkere som Charles Fourier, Pierre J. Proudhon, den siste en av anarkismens grunnleggere, og den kristne sosialisten Pierre Leroux. Fourier betraktet jødene som forræderiske og samvittighetsløse konkurrenter til kristne håndverkere og kjøpmenn. Og Leroux skrev i boka Jøde i 1844, at vi vil drive kampanje mot den jødiske ånd fordi den gjennomsyrer hele samfunnet. Bare sosialismen er sterk nok til å kue den, var hans resept.

På et enda høyere plan sidestilte en av Europas største tenkere, Karl Marx – med sin kolossale påvirkning i samtid og ettertid – jødedommen med snylting, åger, egoisme, utsuging, fremmedgjøring og kapitalisme. Marx hadde en visjon om et samfunn uten jøder

(akkurat som han hadde en uten kapitalister; der bommet han grovt). I brosjyren Om jødespørsmålet fra 1844 kalte han jødedommen for denne tids asosiale element. Ideologen og filosofen hevdet at menneskeheten burde befri seg fra jødedommens dominans. Er noen i tvil om hvorfor venstresiden tilhører jødenes sterkeste kritikere? Også Mikhail Bakunin, Marx’ rival og anarkist, skrev at jødene utgjorde en fare for sosialismen. De kan tenkes å anvende kommunismen til å bygge statskapitalisme, hevdet han (det verste anarkister kan forestille seg, ved siden av statsreligion og sentralstyring).

Kulturbyggerne på et kontinent som skrøt (alltid skryter) av å være arvtakere etter gresk humanitet (gresk kultur gikk som kjent til grunne!), fortsatte altså å føre an i fiendtlighetene mot jødene. I samtiden sto for eksempel komponisten Richard Wagner. I en brosjyre gikk han i 1850 til felts mot judaiseringen av den tyske kulturen i sin alminnelighet og musikken i særdeleshet. Et avgjørende falskneri ble produsert av europeiske samfunnsbærende krefter: Sions Vise Protokoller eller myten om en jødisk sammensvergelse mot resten av verden. Den lever i beste velgående, for eksempel som bok i store opplag i muslimske stater.

Hadde ingen samvittighet på jødefolkets vegne?

Den radikale avisen L’Aurore publiserte den 13. januar 1898 på sin første side et åpnet brev til den franske president Felix Faure. Det innledet med orden «Jeg anklager….!» Bak utsagnet sto Emile Zola. Han beskyldte den franske regjering og hæren for å øve vold mot sannheten. Det var de som burde stilles for retten for høyforræderi. De hadde forrådt medmenneskeheten. Bakgrunnen var falske anklager om landsforræderi og fengslingen av den fransk-jødiske kaptein Alfred Dreyfus, som senere ble frikjent og rehabilitert i 1906. Under prosessen mot Dreyfuss ble antisemittiske stemninger pisket opp. Voldsomheten ble ødeleggende for frigjøringen av jøder som hadde pågått i siste halvdel av århundret.

1900-tallet emnet seg med europeiske stater væpnet til tennene. I 1918 lå europeisk humanitet med brukket rygg. Tidlig på tjuetallet hoppet en liten korporal opp på et bord i en tysk ølkneipe, skjøt i taket og skrek ”arbeit macht frei”. Senere skulle han samle sine løgner og alle løgnene og mytene om jødene mellom to permer og utløse Holocoust. I 1945 hadde det moderne prosjekt spilt fallitt. Mennesket kunne nå avlive menneskeheten med noen tastetrykk. En flik av historien brettet ut staten Israel. Verden skulle raskt få en ny syndebukk.

Tagged with: , ,

Tips en venn Tips en venn

Siste kommentarer

    Ordtaket