Aktiv dødshjelp: Garantien i å dø

Aktiv dødshjelp: Garantien i å dø thumbnail
1 Star2 Stars3 Stars4 Stars5 Stars (No Ratings Yet)
Loading ... Loading ...
By
Published: September 1, 2012

FrP gikk inn for legalisering av aktiv dødshjelp på sitt landsmøte i 2009. De andre partiene var skeptiske, mens  KrF er tydelig imot en slik ordning. Hva slags utfordringer er knyttet til aktiv dødshjelp?

I debatten skiller man mellom passiv og aktiv dødshjelp. Passiv dødshjelp er når leger og sykehuspersonell begrenser eller unnlater videre behandling. I slike tilfeller slutter man da med livsforlengende medisiner, for å øke farten på dødsprosessen. Aktiv dødshjelp er imidlertid å aktivt ta livet av pasienten, som assistert selvmord.

Illustrasjon: Dennis Gudim

Det er flere problemer tilknyttet aktiv dødshjelp. For det første gir det et tungt ansvar for helsepersonell. Helsepersonell skal redde liv, ikke ta liv. Forslaget om aktiv dødshjelp er i strid med legeetikken, noe også Legeforeningen gir uttrykk for. Hvor mye skal man kreve av leger?  Og dersom aktiv dødshjelp tillates: Hvor skal grensen settes for hvordan livet skal avsluttes? Hvem skal få hjelp, hvem skal ikke? Aktiv dødshjelp er problematisk særlig med tanke på nettopp begrensningene. FrP har definert tillatt brukergruppe som kreftpasienter med uutholdelige smerter. Gjelder dette kreftpasienter i alle aldre? For kreftpasienter kan også være barn, ungdom og unge voksne. Hva med psykisk syke, hva med rusavhengige? Å innføre aktiv dødshjelp må innebære en stor, offentlig debatt om vilkår og krav. Ellers risikerer vi eskalering av tilbudet.

Hvor stort er egentlig behovet for aktiv dødshjelp? Har vi ikke store muligheter for smertelindring i dag? Lege Kåre Bakkevold skrev i Stavanger Aftenblad i 2009: “Har en kreftpasient uutholdelige smerter, så foreligger det alvorlig svikt i den behandlingen pasienten får mot smerter. Da er det denne svikten som må rettes opp, og pasienten skal da ikke måtte be om aktiv dødshjelp på grunn av sviktende behandling”. Gjennom sine 40 års erfaring som lege har Bakkevold enda ikke møtt noen kreftpasienter med uutholdelige smerter som ønsker aktiv dødshjelp. Lege og blogger på Morbus Norvegicus, Morten Magelssen, deler dette synet: “Hvor stort er egentlig dette behovet for aktiv dødshjelp? Ikke stort”.

Skaper press blant eldre

En annen innvending mot aktiv dødshjelp har vært frykten for de eldres følelse av egenverdi. Legalisering av aktiv dødshjelp kan bygge opp press på pasienter om å velge aktiv dødshjelp. Det er klart at dette vil i hovedsak dreie seg om eldre, til tross for at Siv Jensen utbryter at “dette ikke er en beskjed om at eldre bør dø”. FrPs kunngjøring førte til en rekke innlegg i Stavanger Aftenblad fra den eldre garde. Budskapet er at de føler seg allerede presset. Følelsen av å være en byrde for familie og for landet, er nok ikke spesielt god. Motstandere mot aktiv dødshjelp frykter en økning av dette, og at aktiv dødshjelp blir en “quick- fix”. Faren blir at de eldre føler seg uvelkomne og at de velger assistert selvmord, til tross for et ønske om å leve.

Menneskeverd og autonomi

Aktiv dødshjelp handler i bunn og grunn om menneskeverd. Lover endrer holdninger, og holdninger som kan skapes av aktiv dødshjelp, er at menneskelivets ukrenkelige verdi avtar og at vi får en «selvmordsmentalitet”. En “selvmordsmentalitet” kan føre til at ansvar og pliktfølelse overfor mennesker rundt oss, avtar. Jeg frykter også en mentalitet hvor “vi har ikke noe imot at du vil dø”, og ser det problematiske med at assistert selvmord blir en servicetjeneste på linje med andre tjenester. Autonomiretten er begrenset som ved alt annet. Autonomi innebærer rett og frihet for enkeltinindivider, men den glorifiserer enkeltindividet, og jeg tror den tilskygger ansvar, plikt, moral og medmenneskelighet. Selvbestemmelsesretten bør kanskje ikke råde over liv og død på alle plan.

La meg ta et parallellt eksempel: Staten bestemmer seg for å minske antall skilsmisser, blant annet ved å forsøke hindre utroskap.  Staten konkluderer at “for å forhindre utroskap bør vi tillate polygami”. Vi kan ikke la staten ta ansvar for alle som ønsker seg selv døde. Jeg ser ikke hvor barmhertigheten egentlig ligger. Og om så intensjonen med aktiv dødshjelp er god, så er handlingsetikk mer avgjørende enn intensjonsetikk. Aktiv dødshjelp er ugjenkallelig og en svært alvorlig handling som kan ha store konsekvenser for både pasient og lege – og det må derfor også tas hensyn til konsekvensetikk. For eksempel kan vi tenke på mange av dem som har forsøkt å ta selvmord, men som mislyktes, og i dag er glade for det. Kanskje er det de egentlig trengte, noen som ser dem.

Legen er enig

Noen mener også at handlingen drap er i seg selv objektivt umoralsk – prima facie- fordi den innebærer å ta livet til et uskyldig menneske, uansett viljen til den som drepes. Spørsmålet her er heller ikke hvorvidt legen er enig: Hvis man antar i et hypotetisk forsøk at legen er grunnleggende enig i at pasienten skal få benytte seg av aktiv dødshjelp:

A) Pasient vil ha dødshjelp
B) Legen er grunnleggende enig
C) Legen avliver pasienten

som i

A) Mann ønsker narkotika
B) Person X er grunnleggende enig
C) Person X gir mann narkotika

Begge disse eksemplene illustrerer “hjelp” som i å hjelpe med den andres ønsker eller vilje. Motivet til legen er å gjøre tilværelsen bedre for pasienten. Her kan jo den alternative konsekvensen være selvmord eller selvmordsforsøk hvis pasient ikke får dødshjelp. Ved eksempel to kan konsekvensene være at den narkomane kjøper narkotika av en ny person, som gir farligere og mer giftig stoff. Men dette er ikke bra. Man overser de andre alternativene, som det å gi livshjelp eller rehabilitering. Er det ikke bedre å gjøre tilværelsen best mulig ut av slik situasjonen, som å gi livshjelp? Person X gir mannen narkotika ved for eksempel å hindre mannen i å oppleve abstinenser og liknende, som er hans barmhjertighet. Men det blir et onde – på grunn av handlingsetikk og konsekvensetikk.

Garantiene i livet som ingen har

Aktiv dødshjelp kalles også barmhjertighetsdrap fordi man rettferdiggjør assistert selvmord med barmhjertighet. Tanken er at pasienten ikke har flere “gode garantier” igjen i livet. Når garantiene er borte, er det best å avslutte? Innebærer ikke livet også lidelse? Men hva er det som gjør at de som har “ingen flere garantier” skal motta dødshjelp? Hva om der faktisk var noen “gode garantier” som man ikke visste om? En kreftpasient kan få 1 måned igjen å leve; men så leve hele 10 år. Ville det ikke da vært et utrolig feilgrep å gi pasienten aktiv dødshjelp, slik at vedkommende gikk glipp av ti år?

Et annet problem er at andre menneskers smerte er objektive for oss andre, i filosof Jean Paul Sartres ord. Hvert menneske opplever smerte forskjellig. Det er fordi vi har ulik persepsjon, evne til å føle, sanse og registrere smerte. Vi opplever andre mennesker objektivt slik at vi aldri kan kjenne andres smerter på vår egen kropp. Aktiv dødshjelp må “sortere” de sykes smerte fra hverandre, og deretter vurdere hvem som fortjener og hvem som ikke fortjener dødshjelpen. Ingen utenfra kan konkludere med “hvem som har det verst”. Vi som står utenfor den søkende pasienten kan aldri klare å forstå vedkommendes smerter.  Vi kan ikke avgjøre hvem av to pasienter som har det verst; og derfor kan vi ikke gi èn hjelp, og ikke en annen.

Samfunnets holdninger

Lege Kåre Bakkevold skriver at kreftpasientene han møter alltid ønsker all mulig behandling for å kunne leve videre. Han skriver også at dersom aktiv dødshjelp ble legalisert, ville de blitt møtt med et nytt problem: Ønsker de å leve videre til døden kommer på naturlig vis, eller skal de be om aktiv dødshjelp? Han mener at en slik ekstrem byrde ved å måtte velge mellom liv eller død ikke skal legges på alvorlig syke mennesker. Aktiv dødshjelp kan dermed få skråplanseffekt ved at samfunnets holdninger er avgjørende for pasientens valg mellom liv og død. Aktiv dødshjelp kan dermed enkelt utvikle seg til å bli overdrevet eller brukt feil når eldrebølgen ikke møter den type livshjelp de har behov for.

Tagged with: , , , ,

Tips en venn Tips en venn

Siste kommentarer

    Ordtaket