Hamsun i vår tid

Hamsun i vår tid thumbnail
1 Star2 Stars3 Stars4 Stars5 Stars (No Ratings Yet)
Loading ... Loading ...
By
Published: September 28, 2009

Related

    Illustrasjon: Dennis Gudim
    Illustrasjon: Dennis Gudim

    Med boka Børn av tiden skapte Knut Hamsun samfunnet Segelfoss by. Kapitalen kom med stor ståhei inn i Holmengrås skikkelse. Konge og krøsus uten nevneverdig fortid. Kjøpte opp mesteparten av Segelfoss-godset. Moden skog hogd ned. Dampskipskai, mølle, krambu og hotell så dagens lys. Ja, til og med bank ble det ei råd med. Og kulturhus i et naust med flerfarga billetter ettersom rang og dannelse sto for tur….

    Snart jobba nesten alle for Holmengrå; kjøpe seg gardiner og kulørte kjoler: Sjå, e æ ikkje fin kanskje?

    Men tiden skiftet der som her. Telegrafbestyrer Bårdsen som strøk guddommelige lyder ut av sin cello gjorde underslag; selv lensmannen hadde manko i pengebeholdningen. Da byen modna seg slapp kapitalen opp for gjødsel. Gikk i stå. Magret av og bleknet som Bårdsen før han krøp inn til sin siste hvile.

    Hva skulle man nå leve av?

    Per, krambodens grunnlegger som ble lam etter et slag, og kledde seg i vest for å se halvt oppgående ut, ble omsider innhentet av evigheten. Sønnen Theodor bestilte ei makeløs fin kiste. Så utspekulert at han lot den bli stående utpakka på kaia et par dager så folk kunne beundre den: Jo, Theodor var noe til kar, han!  Ho, ho! Og i arvestriden etter Per bygget Theodor nytt lokale vegg i vegg med den gamle bua. Innredet og staset som i et storbymagasin. Slo ut veggen mellom den gamle og nye boden. Sakfører Rasch, hovedeier av Segelfoss Tidende som var enerådende på markedet, og derfor kunne skrive minst mulig om det meste eller omvendt, hadde lenge truet med å starte konkurrerende virksomhet.

    Men nå begynte Segelfoss å sykne hen for alvor. Arbeidsledighet ble en vane; krambua større og finere. Uten konkurranse kunne den ikke gå helt konkurs. Noe måtte jo Theodor leve av. Han hadde folk i tjeneste, og varer som skulle betales.

    -Æ må reis gravstøtte over faren min, kom han på en dag bua var full av folk. Korset ble stasligere enn de gamle trekorsa og platene eller bare jordhauger som skjulte henfarne sorger og gleder. Ho, ho, men kunne sambygingan være dårligere? De stimla sammen på den overdådige bua i all sin ledighet. Snart kom det opp et par gravstøtter til. Theodor skaffa illustrasjoner i glans og priser i gull på monumenter hogd i stein.

    Ny tid inntraff. Folk krita gravstøtter. Bål måtte brennes for å løsne på frosten i marka. Snart lyste kirkegården med den ene gravstøtta finere og større enn den forrige. Ingen hadde tid til å vente på våren. Kors med engler på og skravert med bokstaver ble gravstøttene krambodens levebrød den vinteren nesten:

    -Vi betaler når Lofotfisket er over, Theodor noterte romslig i bøkene sine. Men til ergrelse hadde noen reist gravstøtter enda finere enn den Per hvilte under. Det gav neppe Theodor mange valg, eller? Om han ikke gikk konkurs, når alle hadde fått sine gravstøtter, og det ikke var råd til flere finere og høyere…

    Slik gravla Segelfoss seg sjøl i fullt alvor.

    Her slutter fortellingen om Børn av tiden og Segelfoss by. Fortsettelsen står skrevet i grått treverk, tomme vinduer og skjeve bryggekanter langs kyst og i dalfører. Men det er ikke vårt lodd å gi opp så lett. Vi stimler vi sammen i spahoteller, kulturhus, bankpalasser og varehus med det samme innholdet hvor man vender og snur på seg. Betong og glass. Selv ikke jordskjelv kan rokke ved grunnmurene, bare mangel på kapital. Høyere og finere. Effektivere. Holmengrå går igjen og forgår i stadig rikere utgaver. Det står ikke om penger! Og har du ikke råd, kjøp deg en vest så er du i alle fall halvt oppegående…

    -Ka?, vi som spiser fisk på boks, røyke ferdig karva og har verden tumleplass med sko made in….

    Tips en venn Tips en venn

    Siste kommentarer

      Ordtaket