Hadde noen forventet godord fra Ahmadinejad og Gadhafi?
By Freddy Stangnes
Published: September 25, 2009
Når diplomater i verdenstoppen forlater et møte fordi de ikke liker taleren så er det ingen protest. Det er et tap! Om de samme diplomater i tur og orden hadde bedt om ordet for å fordømme Ahmadinejads påstander. Da hadde det vært en seier.
Alle protestene på utsiden forteller om at dette er en mann som ikke kan tas på alvor i alle segmenter av hva han hevder. Ahmadinejad er kommet til makten via valgjuks og et prestestyre som viser oss at reelt demokrati er lite forenlig med Islam som religion. Dette er noe som gjelder alle statene i “Organisation of Islamic Conference”. Tenk på hvor det er uro og kriger/terror i større eller mindre grad og se på dette flagglandsskapet. Gruppa over observatører lover ikke bra for fremtiden, selv om de er få. Antallet burde vært = 0 i forhold til nasjoner. At det finnes organisasjoner som får delta er en fordel, som de kanskje ikke utnytter godt nok. Det skulle i praksis ikke vært behov for OIC, men det forteller i klartekst hvor viktig Islam er som maktfaktor for ledelsen i disse landene. Det gjør det også vanskelig å nå inn fordi man her er så inndoktrinert og lydige overfor sine religiøse ledere at fornuft er et fremmedord.
Når man velger den samme dårlige metoden i FN som man brukte i Geneve da Ahmadinejad skjelte ut Israel fra UNHRC sin talerstol, det er barnslig og dumt. Utenriksminister Støre hadde det mot og den klokskap som skulle til for å ta brodden av mye av det hatefulle budskapet som ble fremsatt i Geneve. Han skulle hatt følge av mange andre. Det å forlate i salen i stedet for å gi tilsvar er å innrømme at man taper og ikke har demokratiske argumenter til motsvar. Det tjener ikke de landene som forlot salen til ære . Han var i tillegg noe mildere enn han pleier hevdes det. Jeg nevnte litt om kapitalisme og legemidler i går. Det finnes noen få områder der kapitalismen bør skrinlegges til verdensbefolkningens glede og nytte.
At Israel bærer et stort ansvar for utviklingen av krig og terror mellom Islamister og den øvrige verden er det ikke tvil om. Den måten Israel stormer fram med er ikke bare provoserende, den er farlig for verdensfreden og den er som sådan tåpelig. Svarene som kommer fra Palestina og Libanon er ikke bedre der de med sine “nålestikkraketter” sender påskudd etter påskudd inn i Israel for fortsatt undertrykkelse . Dette skulle FN ha løst for lenge siden. Nå står vi stampe. Ikke minst på grunn av vetoretten fra de 5 faste…
Libyas leder , Muammar al-Gadhafi, som har klart det kunststykket å unngå å bli drept gjennom hele 40 år, kan tydeligvis fremdeles få folk til å måpe sies det, men han er inne på noen sannheter som har gitt 5 nasjoner anledning til å styre FN etter eget forgodtbefinnende, ved bruk av veto.
Det bør ikke være noen ukjent at Spesielt USA og Russland , men også de tre andre, Storbritannia, Kina og Frankrike har bidratt til å trekke verden i forskjellige retninger i egeninteressens tegn i stedet for å slå ned på og å løse kriser. Når Gadhafi hevder at sikkerhetsrådet og FN står ansvarlig for 65 kriger så tar han grundig feil. Likevel skal ingen glemme at CIA støttet Osama Bin Laden, da han begynte å vise tenner i Afghanistan. Det var den gang en måte for å ramme Russland. Nå har de angret det i temmelig mange vendinger. USA er den stormakt som har begått flest store tabber i forbindelse med sin iver etter å “styre verden” i sin retning. Dernest kommer gamle Sovjetunionen og i det siste Russland som en god nummer 2 .
Dermed har Gadhafi til en viss grad rett, med sin kritikk av FNs sikkerhetsråd, der en stemme skal være en stemme og der det skal finnes makt og myndighet i stedet for avmakt og tafatthet. Dette så vi et grelt eksempel på under avslutningen av krigen på Sri Lanka der landet vant fram i UNHRC, ikke for at de har rett i det de holder på med. Utelukkende for at de som stemte for Sri Lanka med støtte, sliter med akkurat de samme problemer hjemme, nemlig frigjøringsfronter. Dermed har drapene flyttet fokus og nå er det staten som dreper sine innbyggere uten at verden ser ut til å bry seg.
Det synes som om 2009 kan være starten og 2010 kan bli året der FN endres fra å være en tafatt organisasjon uten tenner til å få den tanngarden den trenger for å bruke nødvendig makt. Presse regjeringer. Ta de skritt som er nødvendig. Ikke som en støtte til stormaktenes interesser, men som skritt mot å endre samfunn i de retninger som er nødvendig. Det vil koste penger. Det vil koste nasjonalstatenes suverenitet i den forstand at FN vil kunne overprøve nasjonale tiltak når det strider mot folkeretten og fornuften for verdensfreden.
Det punktet ligger langt inn, men er åpenbart helt nødvendig for å komme i mål… Jeg håper at Obama vil være en pådriver for å komme i den posisjonen og det første skrittet må være å fortelle at de frasier seg vetoretten i Sikkerhetsrådet, dersom de andre fire gjør det samme.
Deretter bygges FN opp til den organisasjonen den skal være. En organisasjon for global sikkerhet til glede og nytte for all verdens befolkninger. Der skal fred , sikkerhet, menneskerettigheter og helserettigheter stå i fokus for globale interesser uten begrensninger fra enkelte nasjonalstaters påvirkning.
Kina er den eneste nasjonen som ikke har hatt koloniinteresser i andre land, men som har bygget opp sine egne “kolonier” i en rekke byer og nasjoner over hele verden. Dette har de klart, ikke ved å være krigerske, men ved å være nøysomme, dyktige og ikke minst meget arbeidssomme ( I tillegg til en del ulovlige metoder). Nå er de i ferd med å bli en stormakt og har i den sammenheng også bidratt til påvirkning av den globale virkelighet. I tillegg til at de er den nasjonen som har overtatt de størstee delene av verdens produksjon av mange produkter og matvarer. Utelukkende basert på jaget etter fortjeste og helt uten tanker for nasjonale interesser i de land der produksjonen er blitt avgitt .
Hva som er i felleskapeness interesser er sjelden vanskelig å finne fram til. Til nå har det vært umulig å gjennomføre. Det kan kanskje bli klima for endringer…
Nå er det heller ikke så vanskelig å se at særlig Storbritannia har støttet USA langt mer enn Franskmennene og det ligger vel i de historiske fakta også med spenninger som har flere hundre år gamle røtter i Europa. Tilbake til den tiden da franskmenn og engelskmenn sloss om det nye landet som ble til Amerika.
Foto-lisens: Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0-lisensen.


